Hurula - Klass

Hurula, med fornavn Robert er ute med sin 3. fullengder og i 2016 var jeg meget begeistra for "Vapen til dom hopplösa". Og "Klass" fortsetter litt i samme spor. Det er tekster om mennesker som har det vondt på forskjellig vis, men til fengende, god og moderne rock. Men her må jeg tilføye at Hurula ifjor kom med EP-en "Oss Är Allt" som i februar vant en Grammis (svensk Spellemann) i klassen Årets rock og der hans takketale var: "Tack, jag sms:ar alla sen."

Järnvägsbron som innleder skiva er en slik låt, og vi skjønner egentlig før Hurula midt i låten gir broen et nytt navn "Självmordsbron" at det er noe sånt det handler om. En meget sterk låt dette og kan fort bli en av årets låter for meg:

Inte Min Son er også en sterk låt om det å bli avvist, her av en alkoholisert og tyrannisk stefar. Den ble først utgitt som singel sammen med Självmedicinering som jeg kommer tilbake til lenger ned.

Livstid er skivas mest neddempa låt, litt stillestående, men likevel en vakker liten musikalsk oase. Som en forstår så er det mye realisme og til tider håpløshet som Hurula beskriver, og han gjør det på en måte som får meg til å stoppe opp og reflektere over hvordan samfunnet er blitt. Spesielt i de store byene, med mye ensomhet. Likevel har Hurula funnet plass til en låt som beskriver et håp og en tro på kjærlighet, sjøl om en ikke har særlig tro på seg sjøl. Kanskje er det en gjengjeldelse av denne kjærligheten som vil gi jegpersonen i Jag Vet troen på seg sjøl igjen. Musikalsk er også dette en låt som virkelig tar meg, dramatisk og godt bygd opp som den er:

Hurula er fra Luleå og er vokst opp et stykke fra den urbane ensomheten og monotonien som han beskriver i låtene sine, og da er det kanskje ikke så rart tenker jeg at han ser motsetningene mellom den lille nordsvenske byen som han kommer fra og storbylivet. Vil til slutt ta med Självmedicinering:

Det er ni låter på skiva og jeg vil også trekke fram Bara i Bandhagen Iblant og mer monotone, men likevel sterke Så Tystnar Allt som også er låter som får meg til å stoppe opp. For ikke å snakke om mer neddempa Innan Ljuset som avslutter et knallbra album.

Robert Hurula er en viktig stemme i dagens svenske musikkverden, og jeg håper også at vi her i Norge skal få øynene opp for han. Han hadde vært en bra artist å booke til noen av sommerens festivaler hvis det ennå er plasser åpne.

Karakter: 5,5.