2014 - Høydepunkter

For første gang har jeg laga meg ei liste over årets beste album sett fra mitt ståsted. Jeg har kommet fram til 16 album som har bevegd meg og gitt meg store musikalske opplevelser i 2014. Ta det for det det er, min subjektive mening. Og kanskje har jeg glemt noen, men det får jeg heller leve med:)

16. The Haden Triplets - The Haden Triplets

Jazzlegenden Charlie Hadens trillingdøtre Petra, Tanya og Rachel debuterer på Jack Whites plateselskap Third Man Records med dette albumet med sanger fra deres oppvekst i et meget musikalsk hjem. Noen vil kalle musikken vel søtladen, men den er framført med en slik sjel og inderlighet at den tar deg fullt og helt. Her er sanger fra The Carter Family, Bill Monroe, Kitty Wells og Louvin' Brothers for å nevne noen, perler som kommer til heder og verdighet av tre damer som framfører sangene med den respekt og inderlighet som materialet krever. Åpningssporet "Slowly" er rett ut vakker!

15. Leonard Cohen - Popular Problems

Jeg trodde den gamle mester tok kvelden musikalsk med "Old Ideas", så gravalvorlig opplevdes det albumet. Men med "Popular Problems" viser Cohen at det er mer saft i han. Ørlite mer spenstige sanger, og tekstmessig er jo Cohen alltid en fryd å lytte til.

14. Oslo Ess - Alle Hjerter Deler Seg

Jeg var spent på denne skiva og Oslo Ess leverer i ei energibombe av et album. Dette er rett fram rock'n roll som det formelig spruter og gnister av. Rådigger dette albumet.

13. Rita Eriksen - Øyeblikk

Må innrømme at Rita Eriksen er min favoritt blant norske, kvinnelige sangere så også dette var et album jeg var spent på. Jeg synes Rita leverer meget bra, og "Djupe Arr" er ikke bare et musikalsk høydepunkt, tekstmessig så er også den sangen en innertier.

12. Anne Nørdsti - Danser i Måneskinn

Anne Nørdsti er min musikalske guilty pleasure. Hun er en av Norges beste entertainere uansett sjanger og er et fyrverkeri på scena. Hvis ikke NRK får ut fingeren og får henne med i neste sesong av Stjernekamp blir jeg sur! Ole Evenrud er produsent av skiva, og Anne er mer rocka enn tidligere. Mange nynnbare og gode sanger her.

11. Bruce Robison & Kelly Willis - Our Year

Ble kjent med dette amerikanske ekteparet gjennom Radiorock på P1. Kjøpte to skiver med de, deriblant denne. Alternativ country er den sekkebetegnelsen de har havna i og jeg må si at dette er et behagelig album å høre på med mange høydepunkter. En god blanding av egne sanger og coverversjoner. Kelly Willis' versjon av "Harper Valley PTA" er vel verdt å få med seg.

10. Sturgill Simpson - Metamodern Sounds in Country Music

WOW, dette er skikkelig og ekte country med sjel! Langt bort fra den enerverende countrypopen som serveres fra Nashville. Det er så befriende og deilig å høre på denne musikken! Du hører at dette er en artist som vil noe med musikken og som har et budskap han vil du skal lytte til. Og jeg tar imot med åpne armer!

9. Chrissie Hynde - Stockholm

62 år gammel solodebuterer Chrissie Hynde. Ikke et år for tidlig, for dette er et helstøpt album med fengende sanger som setter seg fast i hodet. Jeg vil ha mer av dette, gjerne et album i året takk!

8. Rosanne Cash - The River & The Thread

Nydelig er bare fornavnet på dette albumet. Rosanne Cash høres til tider drømmende ut og dette er et album du bare må elske. Nominert til Grammy i Americanaklassen (sammen med Sturgill Simpson) og det er så fortjent, så fortjent. Vakkert!

7. Amberian Dawn - Magic Forest

Finsk metalband med kvinnelig vokal og med symfoniske trekk. Låtskriver Tuomas Seppälä legger ikke skjul på at han er inspirert av ABBA (!) og en kan høre det i musikken. Dette er drivende symfonisk metal som røsker skikkelig i rockefoten. Fikk VI i en ekstatisk anmeldelse i "Scream Magazine" og det forstår jeg godt.

6. Liv Kristine - Vervain

Liv Kristine Espenæs Krull, kjent fra det Stavangerbaserte legendariske gothbandet Theatre of Tragedy har slått seg ned i Tyskland og har opparbeida seg et solid navn nedover i Europa som medlem av Leaves' Eyes (sammen med ektemannen Alexander Krull) og som soloartist. "Vervain" er et helstøpt album der Liv Kristine får brukt alle sine stemmemessige talenter. Duetten "Love Decay" med Michelle Darkness er en suggererende sang som setter seg fast i hode og sinn. Hun har også med Doro Pesch på en sang, og det blir heller ikke feil. Anbefales på det varmeste!

5. Highasakite - Silent Treatment
Highasakite fortjener all skryten de får. Opplevde de på Moldejazz og dette er musikk du kan lene deg tilbake og nyte for fulle mugger. Ingrid Helene Håviks stemme svever duvende vakkert over musikken. "Darth Vader" har jeg på hjernen.

4. Epica - The Quantum Enigma

Nederlandske Epica lever opp til navnet og leverer et episk symfonisk metalalbum. "Beauty and the Beast"- følelsen du får av Simone Simons vakre sopran og Mark Janssens growling er en kontrast som bergtar meg. Mange band har tatt opp dette og det er nesten blitt en klisje innafor sjangeren, men Epica hever seg så til de grader over massen. Dette er vakkert og rått på samme tid, og når du også får mektig korsang i tillegg så er dette til å miste pusten av.

3. The McClymonts - Here's To You and I

Etter to album, i countrypopsjangeren vender disse australske countrysøstrene tilbake til røttene fra debutalbumet "Chaos and Bright Lights og leverer et av årets desidert beste countryalbum. Her er ikke et eneste svakt punkt, det er country slik jeg vil ha det, du formelig hører at dette framføres med inderlighet og stor kjærlighet til musikken. The McClymonts fortjener et stort publikum også utenfor Down Under, og jeg har tipsa norske countryfestivaler om de.

2. Manic Street Preachers - Futurology

Manics slår hardt tilbake etter fjorårets neddempede "Rewind the Film". Igjen er de hardtslående, både musikalsk og tekstmessig. James Dean Bradfield & co lykkes igjen med sine gjestevokalister, som Nina Hoss i "Europa Geht Durch Mich". "Take Me To the Bridge" er en klassiker og en kan ikke unngå å tenke på Richey Edwards når en hører teksten her. JDB & co treffer deg rett i solar plexus med dette albumet!

1. Willie Nelson - Band of Brothers

Mannen er 81 år og leverer et album som gjør at jeg sitter fjetra tilbake. Nashvilleyndlinger som MIranda Lambert, Blake Shelton, Jason Aldean, Luke Bryan og Eric Church kan bare gå og legge seg. Det er dette som er country, det blir simpelthen ikke bedre enn dette! I sang etter sang peker "Good Ol' Willie" nese til Nashville, og i "Hard To Be An Outlaw" tar han et sylskarpt oppgjør med dagens trender fra Nashville. Greit, det er en Billy Joe Shaverlåt i utgangspunktet, men Willie gjør den så til de grader til sin egen. Han viser at han fremdeles har grep om låtskrivinga, han har vært med og skrevet sju av de 14 sangene.
Det er ikke et eneste svakt punkt på denne skiva, det er rett og slett nytelse. Årets album for meg, ingen over, ingen ved siden!