John Fogerty - Wrote A Song For Everyone

John Fogerty har jeg skrevet om før her på bloggen. Da han tidligere i år kom med albumet "Wrote A Song For Everyone", der han på 12 av 14 sanger tok med andre artister fikk han nærmest totalslakt i VG. Nå tror jeg ikke det bryr Fogerty noe særlig, men jeg bestemte meg for å blåse en lang marsj i den slakten og jeg kjøpte skiva.

Noe av grunnen til slakten i VG er at anmelderen sammenligner denne skiva med det Fogerty har gjort før, hans eller Creedence sine orginialversjoner. Det mener jeg blir helt feil. For meg er det den musikken som blir presentert på plata som interesserer, ikke hvordan versjonene er i forhold til hvordan artisten har levert de før. Dessuten bet jeg meg merke i at anmelderen var rimelig nedlatende overfor de artistene som Fogerty hadde tatt med seg, og da spesielt Keith Urban, som nærmest ble framstilt som en nobody. Det er Urban definitivt ikke! Han og Brad Paisley er i mine ører countryens største gitarister i dag. I tillegg har Urban slett ikke noen dårlig sangstemme.

I det hele tatt synes jeg det er morsomt at Fogerty inviterer andre artister til å sette sine personlige preg på hans sanger. Noe som ikke minst merkes på sangen Keith Urban er med på, "Almost Saturday Night". Fra introen er det umiskjennelig Urban, og det er et kvalitetsstempel! (Jeg kommer tilbake til Urban om ikke lenge, da jeg nettopp har skaffet meg hans nye, utmerkede album "Fuse").

På tittelsporet er Miranda Lambert med, en countryartist med en distinkt og flott stemme. Tom Morello er også med her, og her er det nydelig gitarspell!

"Hot Rod Heart" med Brad Paisley:

"Fortunate Son" med Foo Fighters, er ikke overraskende platas mest rocka låt:

Til slutt en av de to sangene Fogerty er alene om, "Mystic Highway":

Dette er ei plate som beviser at en ikke skal ta for god fisk det plateanmelderne lirer av seg. Magefølelsen sa at dette var musikk jeg kom til å like og jeg er glad jeg stolte på den. Skiva anbefales herved!

Gjengir den langt mer balanserte anmeldelsen til The New Yorker, som bl. a. gir Keith Urban den anerkjennelsen han fortjener!