Enya

Bilde henta fra videokeman.com

Vakkert er ordet som først renner meg i hu når jeg tenker på Enyas musikk. Det er musikk som du kan drømme deg bort til, finne ro i sinnet og virkelig slappe helt av til. Det er både storslått og lavmælt til enhver tid og den nydelige stemmen som på en måte ligger og duver over musikken.

Enya heter egentlig Eithe Ni Bhraonáin på irsk, eller Enya Brennan på engelsk. Hennes musikk er egentlig et prosjekt bestående av tre medlemmer. Enya sjøl som skriver musikken og spiller det meste av instrumentene, Nicky Ryan som produserer musikken og Roma Ryan som skriver tekstene, unntatt på irsk, de tar Enya sjøl seg av.

Jeg ble oppmerksom på Enya i 1988 da hun kom med sitt andre album "Watermark" som jeg kjøpte på kassett. Siden kjøpte jeg ikke noen av hennes album, jeg syntes kanskje musikken ble vel ensformig, at det ble mye likt. Men da jeg ifjor fant 2008-albumet "And The Winter Came" hos mine foreldre fikk jeg det inn på iPoden og koste meg med det. Da jeg så i sommer fant "The Very Best of Enya" på ei platesjappe i Kristiansund kjøpte jeg den og jeg skjønte fort at musikken var mer variert enn hva jeg huska den som. Jeg oppdaga egentlig Enya på nytt, dette er virkelig behagelig musikk.

Enya har funnet sin helt spesielle og personlige musikkstil i en blanding av irsk, synth, symfonisk og folkemusikk og en stemme med et litt mystisk preg. Høres litt fjern ut på en måte, men duver samtidig vakkert over musikken. Du kan med en gang høre at det er henne når musikken starter.

Enya har vunnet fire Grammies. Iflg. Wikipedia har hun solgt over 75 million album på verdensbasis, noe som gjør henne til en av verdens mestselgende artister. Det sier mye om hvilken appell hennes musikk har og at hun har funnet en nerve i musikken sin som mennesker verden over har falt for

"Orinoco Flow" var på "Watermark" og er den store sangen fra det albumet, en sjølfølge på albumet jeg kjøpte i sommer:

"Trains And Winter Rains":

"My! My! Time Flies!"

 

"Fallen Embers":

"Wild Child":

"One By One":