Achille Lauro - Comuni Mortali

Vanlige Dødelige er den direkte oversatte tittelen på Achille Lauros nyeste album, som ble sluppet for en uke siden. Det er et konseptalbum om kjærligheten i alle dens fasetter, og det er et album som gjør inntrykk. Nå skal jeg være den første til å innrømme at det ikke er lett å skrive om ny musikk fra min største favorittartist på kloden, jeg kan nok med rette beskyldes for ikke å være 100% objektiv. Men samtidig, musikk er følelser og da er det ikke enkelt å være objektiv.

Lauro (det er det som er hans egentlige fornavn og som han bruker til daglig) synger kun på italiensk. Det er sjølsagt utfordrende all den tid jeg må bruke tid til å oversette tekstene. Men det er verdt tidsbruken, for vet jeg tekstene skjønner jeg mer hva han vil med hver enkelt låt.

Åpningslåten Perdutamente (Head over heels) tar for seg de store følelsene, om at en noen ganger i livet blir overveldet av store og sterke følelser for et annet menneske og kompleksiteten i det. Det at følelsene er så sterke kan føre til smertefulle opplevelser, og det tror jeg er noe vi alle har erfart i våre liv.

AMOR er Roma baklengs. Lauro ble født i Verona, men det var i Roma han vokste opp, det er Roma som er byen hans, det er i Roma han er blitt formet til den han er i dag. Dette er låten som er en hyllest til hans barndom og ungdoms Roma, men som igjen tar for seg kontrastene mellom sterke følelser og konflikt. Videoen er tatt opp på Foro Italico i Roma med fans tilstede:

Dannata San Francisco (Damned San Francisco) er ikke så mye om byen San Franciscoo, men mer om sterke følelser også her, men likevel av den flyktige sorten. Et menneske du deler en intens dag/kveld med.

Musikalsk er dette en vakker låt som peker mot det som er albumets høydepunkt, låten som Lauro sjøl har sagt er kanskje den viktigste han noengang har skrevet, hyllesten til hans mor Cristina. Moren var alene om oppdragelsen av Lauro og hans eldre bror. Faren var en perifer person som omtales som en som kjeftet på moren. Det var enkel oppvekst der det var standard mat og sjelden nye klær, der han og broren ble vant til å naske med seg mat på supermarkedet. Men der det som står igjen er morens ubetingede støtte og kjærlighet. En kjærlighet som også omfattet noen ungdommer i vennegjengen som var utstøtte og utsatte, som hun tok inn i hjemmet for kortere eller lengre tid. 

Du har alltid vært flott, ja, alltid vært en mor

Og det hadde jeg ikke vært hvis jeg ikke hadde vært slik

Og i dag forstår jeg alt, men bare mange år senere

Hvor vanskelig det er å oppdra en mann tross alt

Men du gjorde det, mamma.

Men du gjorde det, mamma.

Det er en intenst vakker tekst om den kjærligheten Cristina ga til sine barn og deres venner som ikke fikk kjærlighet i sine hjem. For meg som er en lettrørt person er dette noe av det vakreste jeg har hørt og lest. Dette er en soleklar kandidat til Årets låt hos meg:

Amore Disperato er som en skjønner om den desperate kjærligheten, der du er helt hektet på en person, du klarer ikke å se for deg en annen tilværelse enn sammen med den personen.

Incoscienti Giovani (Reckless Youth) var låten Lauro deltok med i årets Sanremo-festival, og igjen skal vi tilbake til moren Cristina. For dette er om de utstøtte ungdommene som hun tok inn i hjemmet, som gjorde at Lauro og hans bror ble eksponert for deres traumer. Men først og fremst er det om kjærligheten som ble visst disse ungdommene og om den kjærligheten de klarte å vise til hverandre. Det ble en voldsom oppstandelse blant publikum da Lauro bare ble nr. 7 og ikke ble blant de fem som skulle kjempe om seieren under Sanremo i år. Programleder Carlo Conti hadde sin fulle hyre med å stagge gemyttene slik at showet kunne gå videre. Og som en skrev i en YT-kommentar: "Du vant ikke Sanremo, men du vant folket".

Til slutt må jeg ta med avslutningssporet Barabba III, om bestekompisen fra oppveksten som ble narkolanger. Og om hvor forskjellig livsveien kan bli for to unge gutter som var som blodsbrødre i oppveksten.

Brother, you know, I love you like when we were children

I wait until we're together and close again

Dette er halvparten av de tolv låtene, den andre halvparten består også av låter som berører. Dirty Love er som en skjønner om de mørkere sidene av kjærligheten, der kjærlighet blir mer begjær. For ikke å snakke om Happy Birthday Mr. Kennedy, om forholdet mellom Marilyn Monroe og president John F. Kennedy, om den bursdagens hans der hun sang. Og om skuddene som traff han der han satt i en Lincoln 22. november 1963. 

På Nati Da Una Costola (Born from a rib) tar Lauro oss med tilbake til Bibelens skapelsesberetning, med dette første verset:

Dante writes that there is an Eden on a peak

Mountain of purgatory, ready to climb every star

Then the Lord God shaped man with the earth

Then we learned to make each other, then to make war on each other

As strangers, a story unites us

The beginning and the end, the bruise and the cure, but

A god who looks at man, a god who counts the steps

God chose the woman to cultivate Eden 

Mer er egentlig ikke å si. For meg er dette det mest fullkomne albumet jeg har hørt med Achille Lauro. Han spiller ut hele sitt følelsesregister, han er på sitt mest sårbare og han er ikke redd for å vise det. Det blir det stor musikk og stor kunst av.

Karakter: 6/6.