Jack Stillwater er ute med sitt femte album, og jeg ble fan av bandet etter deres forrige album "Norwegicana" i 2019.
Og dette albumet skuffer meg ikke, sjøl om det her er klart flest av de mer dvelende låtene. Men musikken, og vokalen til Terje Espenes er framført med en slik følelse at jeg er blitt skikkelig glad i denne skiva. Det begynner kanskje vel dvelende med Somewhere out There in the Night, men så kommer Highway Dust som fenger meg tvert. En låt som viser at det virkelig svinger av norsk americana om dagen.
Lengsel etter en tidligere flamme er temaet i både All That I Can Think About is You og Red Blood, White Dress. I den første der en tenker på sin ex mens man dater en ny partner, og spiller skuespill overfor henne. I sistnevnte låt står en på et tak og ser ned på den tidligere flammen når hun kommer til kirke for å gifte seg, og blikkene deres møtes i det hun skal til å gå inn kirkedøren. Historien går langsomt framover, men på en slik måte at jeg klarer å se for meg det som skjer.
Closer to Midnight er en dramatisk låt på over sju minutter. Mulig det lange instrumentale partiet på slutten kunne vært kortet inn litt, men uansett er det en sterk låt. She's Still Crying over Him snur temaet fra to tidligere nevnte sanger, her er det kvinnen i et forhold som ikke klarer å gi slipp på en ex. Også dette framført med nydelig følelse både i musikk og vokal:
The Gunman er en låt full av drama og er albumets mest hardtslående. Waiting on a Train er en mid-tempo sang som også er sterk i både musikk og vokal. Closing Time er stillferdig og nydelig, og må med:
Jack Stillwater har rett og slett gitt oss et nytt album av høy klasse. Dette er et band som har mye følelser både i musikken og i vokalen, og det er en kombinasjon som virkelig fenger meg. Jeg fikk oppleve de live på Moskus i Trondheim i 2019, og jeg håper at de tar turen hit opp også i år.
Karakter: 5,5.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar