Carson McHone er en ung countryartist med mye livserfaring. Hun har gått sin skole innen musikken på barer i Austin der hun begynte å spille som 16-åring, altså tidligere enn hun hadde lov til å være gjest der. Hun har sagt at barene ble som et hjem for henne og: "It's a dark thing when a bar becomes your home".
McHone debuterte i 2015 med "Goodluck Man". På dette sitt andre album har hun pussa opp seks av låtene derfra og plussa på med fire nye. Det begynner meget bra med et av skivas høydepunkter, Sad, som er en av de nye låtene. Det å beskrive en følelse av tristhet med en fengende låt er en vanskelig øvelse, men McHone klarer det aldeles førsteklasses,. Og når hun i tillegg får laga denne videoen, der hun sjøl spiller kvinnen så blir det rett og slett et lite kunstverk_
Drugs er en trist historie fra rusmuljøet og her viser McHone at hun er en tekstforfatter av høy klasse. Dette er en låt som gjør et sterkt inntrykk:
På Lucky hører jeg på kompet at McHone har henta musikalsk inspirasjon fra "The Man in Black" og det passer bra, for dette er heller ikke en lystelig tekst sett fra perspektivet til sangens jegperson:
Cashvibbene merkes også på Good Time Daddy Blues, en låt som er bluesinspirert som tittelen antyder, men som for det meste går i rask Cash-takt for å si det sånn.
Gentle het Gentle With My Mind på debuten og er et eksempel på at Carson McHone er en artist som klarer balansegangen å gi tradisjonell country et moderne lydbilde uten at det går ut over den ektheten og nerven som må være der:
Dram Shop Gal og Maybe They're Just Really Good Friends er også meget gode historier pakka inn i dette moderne lydbildet som McHone gir sin tradisjonelle countrymusikk.
McHone gjør så det litt overraskende grepet å avslutte albumet med tre rolige sanger. How 'Bout It er med kun piano i starten. Etterhvert kommer en ettertenksom steel inn i lydbildet sammen med "trommevisp" som jeg kaller det.
Høydepunktet blant disse tre rolige avslutningslåtene er Goodluck Man, en melodi som bygger seg opp til å bli ei riktig perle:
Jeg kan høre at produksjonen på disse rolige låtene er enkel, og det gjør at det hele blir mer nært og ekte for meg som lytter. Dette er musikk som har vokst på meg etterhvert som jeg har latt både den og tekstene synke inn. Carson McHone er en glimrende historieforteller og det er forfriskende å høre en countryartist som er moderne i lydbildet uten å gå på akkord med nettopp den ektheten og nærheten som god countrymusikk er helt avhengig av.
Karakter: 5,5.
PS: Albumet kom ut fysisk ifjor høst men er først blitt digitalt tilgjengelig nå tidlig i 2019.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar