Bildet er henta fra sounonsound.com. Fotograf ukjent.
Jeg forbinder The Pogues først og fremst med "Fairytale of New York", men dette engelske folkbandet er så mye mer enn den enorme julehiten de fikk sammen med Kirsty MacColl. Nå har jeg bare samleskiva "The Best of The Pogues", men der er da også alle de store sangene. Blant de 14 er det rett og slett vanskelig å utelate noen.
Wikipedia beskriver bandet som et Celtic punk band, en blanding av punkrock og keltisk folkemusikk, og det er The Pogues som får æren for å ha innført sjangeren. Bandet ble danna i 1982 og fronta av Sean MacGowan, en vokalist med en særegen stemme. En del av det skyldtes en spesiell tannsjukdom, men McGowan hadde også store alkoholproblemer og var flere ganger rimelig snydens på scena. Han forlot derfor bandet i 1991 og Joe Strummer (The Clash) og senere Spider Stacy var vokalister inntil oppløsninga i 1996. I 2001 kom de sammen igjen og har jevnlig spilt på den amerikanske østkysten, rundt St. Patrick's Day og rundt jul. Men det er ikke spilt inn nytt stoff.
"The Best Of"-albumet jeg har ble gitt ut i 1991, derfor er ikke "Tuesday Morning", deres største internasjonale hit med. Men som sagt, her er mange perler, og her er et utvalg:
Nydelige "Dirty Old Town":
"The Irish Rover" sammen med legendariske The Dubliners:
"A Rainy Night In Soho" er også en perle:
"Sally MacLennane":
"The Body Of An American":
Og sjøl om det er lenge til jul, "Fairytale of New York" må sjølsagt med!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar