Sommeren er på hell og livet er tilbake til de faste rutinene. Det har vært en strålende sommer. En måned sammen med kjæresten, ei uke hver for oss før hun og hennes yngste sønn på 13 var hos meg i to uker. Var rett nok på jobb på dagtid, men var utrolig fint likevel.
Det ble også mye musikk i ferien, Seljordfestivalen har jeg jo skrevet om. I Molde var vi på to konserter. Først med Ytre Suløen, noe som ser ut til å bli en tradisjon all den tid jeg har en kompis som er trompetist der. Skikkelig tradjazz, eller gladjazz som jeg kaller det og med en energisk og rett ut fremragende vokalist i Tricia Boutté-Langlo. Den andre konserten var med Valkyrien Allstars og Tuva Syvertsen i Alexandraparken. Den dama har stemme!
Jeg ga kjæresten min en iPodClassic i bursdagsgave i juni, maken til den jeg har. Ikke å oppdrive i butikk lenger, men heldigvis på nett. Det er den beste iPoden med 160GB, at de nyeste modelllene knapt har halvparten av den kapasiteten er bare idiotisk. Jeg har nå 10355 sanger på min og har fremdeles snaue 75GB ubrukt plass.......
Kjæresten min tok likegodt for seg hele CD-samlinga mi når hun var her og da jobben var gjort etter ei drøy uke tok det 2 1/2 time å få inn alle sangene på iPoden. Med det til resultat at hun nå har ca. 400 flere sanger enn meg.....:)
Ellers ble det kjøpt mye musikk i ferien. Jeg holder på med M i gjennomgangen av CD-ene mine, men har som prinsipp at når jeg kjøper nye så presenterer jeg de fortløpende hvis jeg har vært igjennom artistene på den forbokstaven. Og med alt det jeg har kjøpt i sommer har jeg en del å ta igjen for å si det sånn......
Den første, eller rettere sagt de første er Beth Hart & Joe Bonamassa. Jeg er som dere vet stor fan av Beth Hart og sannelig var jeg nær å oppleve henne live i sommer. Da jeg og kjæresten min var i Kristiansand hadde vi en dag sammen med to av barna mine, og da vi var i Nupenparken hørte vi de 2-3 siste sangene av Beth Harts konsert på Odderøya Live like ved. Synd jeg ikke fikk vært der, men det var viktigere med samværet med barna.
Okke som, Beth Hart kom tidligere i år ut med et album sammen med sin musikalske kompanjong Joe Bonamassa, "Seesaw". Og du vet hva du får av Beth Hart, en stemme med sjel og en artist som gir alt for å formidle følelsene som ligger i den enkelte sangen. Det er coverversjoner, javel, men Beth Hart gjør de med en ydmykhet og respekt overfor originalartistene som en skal lete lenge etter. Her er blues, jazz, rock, Beth Hart behersker alt.
Først, en video om innspillinga av albumet:
Tittellåta, gjort kjent av ingen ringere enn Aretha Franklin:
"If I Tell You I Love You", skrevet og først framført av Melody Gardot:
"Strange Fruit", tidligere gitt ut med bl. a. Billie Holiday og Nina Simone og Beth Hart skriver i omslagsheftet at det er sistnevntes versjon hun har hørt mest på. Teksten er fra slaveritida:
Til slutt, Tina Turners herlige rockelåt "Nutbush City Limits":
Skaff deg dette albumet, du vil ikke angre, dette er sang og musikk med sjel og innlevelse!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar