Denne gjengen her hadde jeg ikke hørt om inntil sist fredag, og så er det den som har vært soundtracket til helga og så og si det eneste jeg har hørt når jeg har hatt ledige stunder. Og hva er nå dette da? lurer du sikkert på. Og svaret er skeiv bygdecountry på nynorsk! Det skeive elementet tok jeg rimelig kjapt basert på noen av tekstene, som Børsa og Dei ti Boda. Men uansett så er dette glad country som jeg bare elsker, denne foreninga her har rett og slett tatt meg med storm!
Jeg skjønte egentlig hvor det bar hen når de åpna med denne herlige saken her. Det er bare så fengende og deilig om et av- og på-forhold som bare måtte gå skeis til slutt. Teksten henger jo helt ikke ihop med den godlynte musikken, men slikt er bærre lekkert etter min mening:
Så kommer Finskebukta (ja, du leste riktig!) som etter lang tids overveielse ble denne skivas bidrag til lista der jeg nominerer til Årets låter. Det mest rocka sporet, og igjen er det bare helt herlig å høre på, merk den deilige koringa f. eks.:
Bandnavnet henspeiler på den første homoorganiseringa i Norge og bandet skriver i presseskrivet at de som en hyllest til de norske pionerene på området utforsker hvordan en kjønnsstereotyp sjanger som country blir når en snur opp ned på hva som er det sjølsagte. Og det gjør de altså på en måte som gjør at dette er det beste countryalbumet jeg har hørt på lange tider. For ikke er det bare underfundige og gode tekster, musikalsk er dette en skikkelig humørbombe som burde få mange til å se litt lysere på tilværelsen.
Bandet består av: Jens Kihl (vokal), Helene Nilsen (vokal/akustisk gitar), May Frida Bosch (trommer), Lars Korff Lofthus (vokal/bass, både akustisk og elektronisk) og Endre Aasebø (vokal/elgitar).
I Børsa finner vi det gamle skillingsvisemotivet med en far som sover med børsa ved siden av seg i den hensikt å ha den klar hvis det kommer en frier han ikke liker til gards og vil ha ... sønnen. Argumentet er at menn er vonde!
Helene Nilsen har hovedvokal på tre av de elleve låtene, og Ho Frå Hardanger er en av em:
Dei Ti Boda er en morsom veileder i å bryte alle de ti budene fra Bibelen, i kronologisk rekkefølge. Skivas største humorbombe for å si det sånn. Men som siste låt må jeg ha med det kombinerte avslutnings- og tittelsporet, og enda en fengende og deilig låt. Mellom oss er ferga lagt ned / Og det vart ikkje noko bru er et bittersøtt og genialt bilde på enda et forhold som ikke ble som en håpte, noe countrysjangeren er full av:
Jeg kunne like gjerne valgt de fem andre låtene, såpass bra er dette albumet. Elektrisk Ål, Tenkje På Deg, Han Som Treng Deg, Jul På Mars og Kryptonitt er alle knallfine countrylåter. Hvem skulle trodd at denne gjengen her er oppe og nikker mot sjølveste Achille Lauro når jeg skal kåre Årets album? For det er det som er kjensgjerninga! Musikkens veier er uransakelige og den som er lykkelig over det er undertegnede! Denne gjengen kan ikke Vestlandet ha for seg sjøl, de må til alle byer og alle bygder i landet for å lage skikkelig countrystemning!
