Trond Granlund - Livet er så mye

Trond Granlund tar tak i mye som er viktig på sitt nye album. Musikalsk er det neddempa, tekstmessig er det til tider sterke budskap som Granlund ønsker å formidle. Dermed er dette blitt ei skive som gjør inntrykk og som setter spor i meg som lytter.

Tittellåten, som åpner det hele er om dette livet. Vi har bare et av det hver og en av oss, og denne visa er en fin refleksjon over hva livet egentlig er: 

Holde seg skjerpa er mantraet Granlund har fra sin far, som var en slitets mann, helt til ryggen ga beskjed om at nok var nok. Og jo mer jeg hører på denne låten jo mer ser jeg viktigheten i budskapet. At vi må holde oss skjerpa og holde oss klare for å bevare den friheten vi har opparbeidet oss her i Norge. Og når han sier at det er enkelt å rive ned men at det tar tid å bygge så går det rett inn i det som skjer i et grusomt raskt tempo i USA nå. Og vi ser lignende krefter på frammarsj i mange europeiske land også ...

Bestevenner er om det slitesterke vennskapet, der en deler interesser, der en diskuterer, der en går på kino ilag, der en fester ilag, der en er på kjøret ilag. Men alltid støtter man hverandre, alltid står man ved sin bestevennes side og drar han opp fra rennesteinen når det trengs.

Se i nåde er budskapet fra en lærerinne Granlund hadde, og som sådde det frøet i sine elever at en må se i nåde til de som har lite, de som av forskjellige grunner sitter nederst ved samfunnets bord. Og at det er en meget viktig verdi å ta med seg også i et Norge av 2025. I denne tittelen møtes den sanne kristendommen der en skal ta vare på de små og arbeiderbevegelsens verdier om at også de som sitter nederst skal ha et verdig liv. Og Granlund gir håp når han synger at folk har kjempet ned "styggen" før.

Granlund har også to coverlåter med her. Ivar Medaas' Dar kjem dampen framføres med respekt for originalen, bl. a. med å ta vare på dialekten den er skrevet på. Og i Björn Afzelius' alltid aktuelle Song til friheten beholder han også det svenske språket. En vise som med sin tekst passer godt inn i det låtmaterialet som er på dette albumet.

Dette er et skive som gjør mer og mer inntrykk jo mer jeg hører på den. Til å begynne med syntes jeg musikken var vel neddempa, men med de budskapene Trond Granlund vil formidle her så er det helt på sin plass. Granlund er dessuten lavmælt, han brøler ikke ut sitt budskap. Det gjør det faktisk enda sterkere, det sitter faktisk mer i meg når det framføres så saktmodig som han gjør her.

Derfor er dette for meg en uhyre viktig samling viser som sier noe viktig om den mørke tida verden er i nå. Måtte han nå ut til mange med dette mesterverket.

Karakter: 6/6.

Jeremy Loops - Feathers And Stone

Sørafrikansk musikk har ikke ofte vært tema her på bloggen, men jeg fikk for noen år siden en opplevelse som fikk opp mine øyne og ører for nettopp musikk fra Sør-Afrika. Det var en versjon av Just An Illusion med Juanita du Plessis og hennes voksne artistbarn Ruan Josh og Franja som var katalysatoren. Jeg fikk den anbefalt av min søster mens jeg skrev på min roman 11:59 - Jeg vil være i livet, og den gikk så til kjernen i det jeg skrev om, en artist som så liv, familie og karriere stå på randen av kollaps grunnet rus. Den ble en låt som skulle bety mye for min kvinnelige hovedkarakter når hun så tilbake på sin kamp for å komme ut av rusens klør og tilbake til livet og til sin familie.    

Dette gjorde at Spotify tipsa meg om andre sørafrikanske artister, og der kom Jeremy Loops inn. En kar som har hatt stor suksess ikke bare i sitt hjemland, men også utover i verden. Han har nemlig turnert både i Europa, USA og Australia og har bl. a. samarbeidet med Ed Sheeran. Hjemme i Sør-Afrika er han også tydelig inspirert av landets egen musikkultur, noe som høres godt på flere låter her på denne skiva. Et album som for meg har blitt et friskt pust av glede og humør i en fæl verden der jeg har følelsen av at vi holder på reise lukt mot Armageddon på første klasse ...

Jeg åpner med Loveblood, en positiv låt om det å kjempe for kjærligheten og alt som gir glede i livet. En humørpille av dimensjoner, og inspirasjonen fra Sør-Afrikas egen musikktradisjon er sentral i musikken. Dette er en låt som virkelig behøves slik verden er nå. Loops har med seg de australske tvillingene Amistat på denne låten:

Future Focus tolker jeg som en låt som skal hjelpe oss til å gå framtiden i møte med håp istedet for frykt. Det er ikke lett med en gærning ved makta over dammen, men da trenger vi jo musikk som dette.

En av låtene som tok meg med storm på slutten av fjoråret var Ruby Quaker, heavyrockeren Devin Townsends hyllest til kaffe. Vel, her er Jeremy Loops med sin hyllest til drikken jeg ikke ble hekta på før jeg var 35, men som nå er blitt min trofaste følgesvenn etter frokost og middag hver dag. Det er bare disse to koppene om dagen, men de fyller meg med ro og harmoni. Men som Loops er inne på her, kaffe kan også brukes til å hente seg inn etter en krangel med partneren, eller kurere annet gruff for å sitere en viss norsk kaffereklame.

Loops har ved flere anledninger samarbeidet med Ladysmith Black Mambazo, et musikalsk prosjekt som har sine røtter helt tilbake til 60-tallet. Som var en del av den musikalske, kulturelle og fredelige motstanden mot det grufulle Apartheidstyret. Da Nelson Mandela ble satt fri i 1990 fortalte han at Ladysmit Black Mambazos musikk var for han et kraftfullt budskap om fred mens han satt fengslet. This Town fra Loops forrige album i 2022 ble en stor hit for han og Ladysmith Black Mambazo og dette samarbeidet bringes videre med Coming Home. En nydelig sang om det å komme hjem til der en vokste opp, til sine røtter, til stedet som formet oss til det vi er i dag. En låt som sender varme fra det sørlige Afrika til oss i det kalde nord  og som har snøen liggende utenfor våre hjem.

Til slutt No Thanks Not Today med en tekst til ettertanke, rammet inn av nydelige sørafrikanske rytmer.

For meg bringer dette albumet sårt tiltrengt håp og varme inn i en kald verden der framtdsfrykten har bitt seg fast i meg. Takk Jeremy Loops for å sende all denne varmen og ditt håp opp hit til det vinterkalde nord. Vi trenger det, verden trenger det.

Min anbefaling er: Gi Jeremy Loops sjansen til også å gi deg litt varme og håp inn i en usikker hverdag.

Karakter: 6/6.

Lilly Hiatt - Forever

På dette albumet er Lilly Hiatt på det mest rocka jeg har hørt henne, sjøl om det er et par låter som heller klart mot country. Åpningslåten Hidden Day er nesten vel mye pålessa, men derfra og ut er det bare låter som jeg liker særs godt. Det er bare ni av de tilsammen, og skiva klokker inn på rett under en halvtime, men det er meget bra det som er her.

Shouldn't Be er i så henseende en drivende god rockelåt med en kul video og en tekst med et godt gi f... - budskap.

Ghost Ship er en stødig og sterk låt. Den bygger seg godt opp fra en litt rolig start og spesielt refrenget er herlig. Det er dessuten en beat her som tar meg og gjør det til en hørverdig låt.

Evelyn's House er en av de låtene som flørter litt med country, noe som jeg synes det er kjekt at Hiatt gjør. Det gjør albumet variert og at du hele tiden er skjerpa mens du lytter.

Ta til slutt med Kwik-E-Mart som man skjønner er sentrert rundt en handletur på WalMart og en refleksjon rundt hva en da kan oppleve og de menneskene en kan møte der. Musikalsk er det en kul låt som viser den gode variasjonen Hiatt har i sitt lydbilde på dette albumet.

Et variert og godt album dette altså fra Lilly Hiatt. Hun er som sagt mer rocka enn tidligere, men har likevel altså denne variasjonen som gjør musikken hennes spennende. Jeg liker det jeg hører, og det er kjekt at hun utvikler lydbildet sitt nærmest fra album til album.

Karakter: 5/6.