Judy Collins & Jonas Fjeld med Chatham County Line - Winter Stories

Foto: Vox Records

Jonas Fjeld og hans trofaste amerikanske kumpaner på bluegrassfronten, Chatham County Line har slått seg sammen med folkdronninga Judy Collins (kjent bl. a. for Send in the Clowns) og laget et album med sanger som passer for vinteren. Plata er spilt inn i ei nedlagt kirke i Chatham County Lines hjemstat North Carolina, ei kirke som nå er omgjort til et studio.

Plata åpner med Northwest Passage der både Collins, Fjeld og en av gutta i CCL bidrar på vokal:

Det som slår meg først og fremst er Judy Collins' klare stemme som aldeles ikke har gitt etter for tidens tann. En kan lett høre på mange sangere at de har nådd skjels år og alder, men det kan ikke høres på Collins på at hun har runda 80. Et meget godt eksempel på det er hennes egen Mountain Girl:

Det som også gjennomsyrer denne skiva er den musikkgleden som disse erfarne artistene legger for dagen. Det er tydelig at dette er et skikkelig overskuddsprosjekt som har gitt de mye å glede under innspillinga. Jonas Fjeld har også i høyeste grad bidratt til skattene på skiva med sin Engler i Sneen, som her framføres både på norsk og engelsk og med tittelen oversatt til engelsk. Det er en annerledes versjon enn den Fjeld og Hilde Heltberg har gjort udødelig, her er det mer countryprega med lapsteel og det fungerer meget bra i mine ører. Judy Collins er ikke ukjent med denne låten, hun har spilt den inn på et julealbum før:

De har også tatt for seg en annen klassiker, Highwaymen. Jeg hadde kanskje sett for meg at Fjeld og Collins hadde delt på versene her, men det er kun Collins som har hovedvokal. Når det er sagt, det gjør hun aldeles vidunderlig

Siste sang jeg tar med er både nydelige og heftige Bury Me with My Guitar On:

Dette er et album der jeg blir smitta av den musikalske gleden som artistene gir meg. Det er tydelig at her er en gjensidig repsekt for hver enkelts talenter. Ikke alle låtene tar meg 100%, men her er såpass mye bra at jeg trygt kan gå inn i vinteren med dette som akkompagnement. Jeg vil også trekke fram hvordan det varieres med ulike stilarter, noe jeg synes de kommer meget godt ut av. Nevnes må også Collins' faste kapellmester Russell Walden som på de fleste låtene bidrar med eminent pianospill.

Karakter: 5.