Illustrasjonsfoto: David Berman. Foto: ukjent, henta fra consequenceofsound.
31. Purple Mountains - All My Happiness Is Gone
Purple Mountains er David Berman som i år gjorde et dessverre meget kort musikalsk comeback ti år etter at han la musikken på hylla for å prøve å bøte på skadene hans far, den beryktede lobbyisten Richard Berman (tobakksindustrien, alkoholindustrien, mot miljøvernorganisasjoner, mot fagforeninger, kalt "Dr. Evil" av en fagforeningsleder) hadde gjort på det amerikanske samfunnet. Kort fordi det sjøltitulerte albumet kom ut 12. juli og Berman valgte å ende sitt liv 7. august. Plata ble et trist varsel om hva som skulle komme, ikke minst denne låten her som innleda albumet. Det er direkte vondt å høre teksten, samtidig er musikken faktisk fengende. Både Egon Holstad i iTromsø og musikkbloggen Dust of Daylight rangerte denne skiva som årets beste album. (Låten begynner på ordentlig på 2:05).
32. Malene Markussen - Dypere Dypere
Jeg har egentlig bare én ting å si om denne sangen. Aldri har depresjon blitt framstilt så på kornet i en sang som her!
33. Masrouh' Leila - Cavalry (English Version)
Det var VG's dekning av oppstanden i Libanon som gjorde at jeg oppdaga Masrouh' Leila, bandet med en homofil vokalist, og som er blitt et musikalsk symbol på den folkelige oppstanden. Denne videoen gjør sangens budskap enda sterkere.
34. The Hollering Pines - American Dream
En knakende god beskrivelse av baksiden av den amerikanske drømmen. At en må ha to jobber bare for å overleve, og at en må jobbe hver eneste dag. Ikke råd til å høre på legens råd om å ta ei pause, ikke tid til å gå i kirka, ikke tid til å gå ut og synde.
35. Lukas Nelson and Promise of the Real - Turn Off The News (Build A Garden)
Sønnen til Willie og hans band med en herlig sang om å stenge ute de triste nyhetene og istedet bry seg om de nære ting, lag en hage, oppdra barna og gi de tro og styrke til å komme seg gjennom livet.
36. The Dauphin of Mississippi - Worst Low Down Feeling
Så er vi kommet til avdelingen for brudd. Denne sangen her kjenner jeg meg så altfor godt igjen i, det er nesten så jeg skulle ha skrevet den sjøl. "Like the whole world is going somewhere, and you ain't invited with it". Been there, done that.
37. Casey Donahew - Thank God It's Raining
På ei ellers helt gjennomsnittlig countryrockskive traff denne sangen her meg midt i hjertet ift. brudd som jeg har opplevd. Også denne teksten kunne jeg fint ha skrevet sjøl, den er så på kornet. Det var slik det skjedde og slik jeg opplevde det.
38. Bruce Springsteen - There Goes My Miracle
Og så kom sjølveste The Boss med en sang som også traff meg hva brudd angår. Den følelsen du har når hun du så på som ditt mirakel i livet går. Og så knakende godt beskrevet som bare Sjefen kan gjøre det.
39. Flatland Cavalry - Other Side of Lonesome
Sangen som jeg først trodde var en lystig sak om å vinne over ensomhet, men som viste seg å være et gripende innlegg i kampen mot mobbing.
40. Purple Mountains - Maybe I'm the Only One For Me
I dag begynner jeg og slutter med David Berman. I år er det året jeg har tilbragt mest tid alene med meg sjøl. Og jeg har kommet til samme erkjennelsen som Berman her, kanskje jeg er den eneste ene for meg..... Det får framtida vise, men akkurat nå føles det sånn.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar