Eva Cassidy

Coverbilde fra albumet "Time After Time" (2000)

Sensommeren 2001 ble jeg sittende og se en halvtimes dokumentar på NRK om den for meg totalt ukjente amerikanske sangeren Eva Cassidy og hennes forbløffende vei til toppen av de engelske hitlistene, fire år etter sin død.

Eva Cassidy døde 2. november 1996 av hudkreft, 33 år gammel. Hun var kun kjent i sitt nærområde, som var Washington D.C. Hun hadde i 1992 gitt ut et album sammen med go-gokongen Chuck Brown, "The Other Side" der hennes senere så berømte versjon av "Over The Rainbow" var med. Eva vant lokale musikkpriser i Washington D.C., men det ble aldri noen platekontrakt fordi hun ikke ønsket å vie seg til én musikksjanger. Hun likte å synge både R & B, jazz, gospel, pop, viser, country, folk, you name it og ville ikke slutte og variere sin musikk.

Eva var dessuten meget sky og hadde til tider sceneskrekk. Men i begynnelsen av januar-96 spilte hun inn et livealbum "Live at Blue Alley" som ble meget godt mottatt av den lokale musikkpressen. Planer ble lagt for et studioalbum, og "Eva by Heart" ble spilt inn sommeren-96.

Dessverre ble Eva Cassidy syk den sommeren. Skuldersmerter viste seg å være hudkreft som hadde spredd seg til lungene og skjelettet. Tøffe cellegiftkurer hjalp ikke og Eva sovna altså inn 2. november-96.

Folksangeren Grace Griffith hendvendte seg til Bill Straw fra hennes plateselskap Blix Street Records etter hennes død for å høre om mulighetene til å sette sammen et album med sanger fra Evas tre album. Straw fikk tillatelsen fra hennes foreldre og "Songbird" ble gitt ut i 1998. Den solgte lite, men to år senere, i 2000 skjedde det plutselig ting i England......

BBC's legendariske plateprater Terry Wogan ble anbefalt Eva Cassidy av sin producer Paul Walters og spilte Evas versjon av "Over The Rainbow" på sitt show på BBC 2 "Wake Up Wogan" og det gikk ikke lenge før BBC's sentralbord ble nedringt av begeistra lyttere som lurte på hvilken nydelig stenne de hadde hørt. En video fra liveinnspillinga på Blue Alley kom fram i lyset og ble spilt "Top of the Pops 2". Det førte etterhvert til at "Songbird" gikk til topps på den britiske albumlista. Albumet har solgt til fantastiske 6 x platina i UK, og The Guardian skrev: "There's an undeniable emotional appeal in hearing an artist who you know died in obscurity singing a song about hope and a mystical world beyond everyday life".

Eva Cassidy var et multitalent, hun var også en meget dyktig maler, skulptør og smykkedesigner.

Her er "Over The Rainbow", dette er bare SÅ nydelig:

Stings "Fields of Gold":

 "Songbird":

"I Know You By Heart":

Eva Cassidy er av flere blitt betegna som en av de vakreste stemmene i sin generasjon. Mange etablerte artister har trukket henne til sitt bryst, som Paul McCartney, Eric Clapton og Katie Melua, som på sitt debutalbum "Call of the Search" minnes Eva i sangen "Faraway Voice". Hun har også spilt inn en duett med Eva av "Over The Rainbow".

Det er i årene etter gitt ut flere album med opptak med Eva Cassidy. Jeg har to av de, "Imagine" fra 2002 og "Somewhere" fra 2008.

Fra "Imagine", "It Doesn't Matter Anymore":

Evas versjon av John Lennons legendariske "Imagine":

"Tennessee Waltz":

Fra "Somewhere", tittelsangen, som Eva skrev sammen med sin produsent og for en periode kjæreste Chris Biondi. Denne innspillinga var opprinnelig ikke ferdiggjort, men Biondi ble overtalt til å gjøre den ferdig til dette albumet:

"Early One Morning" - skrevet av Eva sammen med Rob Cooper:

Til slutt, Evas versjon av Dolly Partons "Coat of Many Colors":

Eva Cassidy hadde en sjelden evne til å gjøre sine coverversjoner til sine egne sanger. Hun var et unikt talent, en stemme vi sjelden har hørt vakrere. Det er trist å tenke på at hun først ble kjent lenge etter sin død, men trøsten er at hun etterlot seg mye materiale som gleder stadig nye fans verden over.

I 2005 offentliggjorde nettbutikken Amazon.com en liste over sine 25 mestselgende artister, Eva Cassidy inntok der 5. plassen bak The Beatles, U2, Norah Jones og Diana Krall, men langt foran Elvis Presley og mange andre storheter.

Jeg har sittet med klumpen i halsen mens jeg har skrevet dette, fordi det er en så vakker stemme og fordi hun døde så altfor tidlig. I det hele tatt ser det ut til at jeg har en crush på kvinnelige sangere som har forlatt oss i ung alder, gjerne på dramatisk vis. Jeg kan nevne i tillegg Kirsty MacColl, Ofra Haza og Taylor Mitchell, utrolig begavede sangere som jeg vil komme tilbake til i denne bloggen.

Mye av det jeg her har skrevet har jeg henta fra Eva Cassidys Wikipediaside.