Epica

 Bildet er henta fra last.fm

Her er det spenstige hopp i musikksjangre, frå rotekte 50-talls honkyonk til symfonisk metal, representert ved det nederlandske bandet Epica. Jeg ble oppmerksom på de da jeg leste en artikkel om Amanda Somerville i et norsk rockemagasin. Amerikanske Somerville, som har bygd seg opp en karriere i sentral-Europa vikarierte nemlig for Epicavokalist Simone Simons på en Nord-Amerikaturné da Simons måtte melde avbud pga. en stafylokokkinfeksjon.

Det var nok til at jeg sjekka ut Epica og kjøpte deres 5. album "Requiem For The Indifferent" som kom sist vinter. Et album som også fikk seg ei uke på VG's albumliste. Og la det være sagt med en gang, dette er spennende musikk. Kvinnelige heavy metalvokalister er sjelden vare, men Simone Simons har en stemme som passer aldeles utmerket inn i musikken. Hennes mezzo-sopran, noen ganger alt opp mot Mark Janssens "male growls" gir lytteren en slags Beauty & The Beastfølelse. Musikken er eggende med harde gitarriff og et intenst trommespill. Det er mektig, det er majestetisk og ja, det er også vakkert. Det skal sies at slik mannlig sang er noe jeg egentlig ikke fordrar, men når det blir veid opp av Simone Simons stemmeprakt og mektig musikk så kan jeg fint leve med det:)

Jeg har ikke Epicas fire tidligere album, så jeg vet ikke mye om bandets musikalske utvikling siden dannelsen i 2003. Men det jeg hører på "Requiem For The Indifferent" er såpass bra at jeg nok vil anskaffe meg også de tidligere albumene etterhvert.

Jeg har valgt ut noen høydepunkter fra albumet, den første er også 1. singelen, "Storm The Sorrow":

"Guilty Demeanour":

Det lange, men akk så majestetsiske tittelsporet må også med:

Epica er et mektig band som varmt anbefales!