Ny skive med Claudia Scott er alltid en stor begivenhet for meg. Hun er en av de beste, om ikke den beste vi har innafor americana og det litt røffere countrysegmentet. Hun leverte strålende album i 2014 ("Follow the Lines") og 2016 ("Let the Ribbons Fly") og er nå altså ute med et nytt knippe sterke låter.
Claudia har en følsom og god stemme som gjør at det hun formidler fortoner seg ekte. Og tittelsporet, som åpner skiva er intet mindre enn en knallåt der hun viser alle de strengene hun spiller på som artist. En fengende låt som også har en bra dose røffhet i seg. En sang om livet, og det å stadig være på vei mot noe.
Long Ago er en mye mer nedpå låt, og ved første lytt festa jeg meg ikke noe særlig ved den. Men etterhvert har den vokst til å bli en aldri så liten perle i mine ører. Spesielt synes jeg at den litt ettertenksomme steelgitaren virkelig hever sangen til å bli rett ut vakker:
When Love's On Your Side er en nydelig fortelling om hvor herlig livet er når du har din store kjærlighet ved din side. Det er slike historier som dette som er så gode å høre, de gir en tro og et håp om at det også ligger noe godt og venter på meg på relasjonsfronten, det være seg vennskap eller noe mer i tida som ligger foran meg.
Ophelia er en sterk og god historie om forholdet mellom Claudia og moren og rolige The Ferryman er om dagen ifjor da møren døde. Vakkert, rett og slett.
En av de røffeste låtene på dette albumet er Communication Breakdown, og med en slik tittel trengs det at låten er litt tøff i kantene. Igjen følsomt og nydelig formidla av Claudia:
Nok en gang har Claudia Scott levert et helstøpt album som beviser at hun er en artist av virkelig høy klasse. Jeg koser meg med denne skiva og jeg vil ikke bli overraska om det vanker en ny Spellemannominasjon. Det vil i så fall være høyst fortjent!
Karakter: 5,5.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar