Lars Winnerbäck - Eldtuppen

Jeg skal komme med en tilståelse: Det var først i dag at jeg kom over at Lars Winnerbäck er gift med en av mine norske favorittskuespillere, Agnes Kittelsen! Det forteller mye om hvor lite jeg egentlig følger med på kjendisstoff. Og det forteller dessverre også at Lars Winnerbäck ikke har vært på radaren min musikalsk sett. Jeg har hørt navnet, og det er det. Jeg har ikke utforska musikken hans. Ikke før nå når jeg fikk et tips fra en venn som ønska å se en omtale av hans nyeste skive her på bloggen. Så da har jeg lånt ørene til den noen dager for så å sjekke han ut på Wikipedia i dag, der jeg altså fant ut at han gifta seg med Agnes Kittelsen for over tre år siden og at de fikk en datter i vår.......

Altså hadde jeg absolutt ingen referanser da jeg starta å lytte på denne skiva, jeg bare tok det jeg fikk for å si det sånn. Det jeg først la merke til er at Winnerbãck er poetisk anlagt i sine tekster. Han tar ingen språklige snarveier og tyr ikke til klisjeer, ihvertfall ikke på denne plata. Musikalsk synes jeg så og si alle 11 låtene er fine på sin måte, og det er spesielt fire som jeg har blitt meget glad i. Tilfeldigvis kommer tre av de etter hverandre som spor 5, 6 og 7.

Skulle Aldrig Hända Oss er den første, en melodiøs og fengende låt:

När Jag Såg Dig tolker jeg som historien om da han møtte sin hjertes utkårede. Poetisk og nydelig fortalt, og Winnerbãck går altså ikke i klisjéfella mange faller i når de skal fortelle en historie som dette:

Vykort Från Alperna er min største favoritt på dette albumet. En rett ut nydelig låt med en vár koring  som tar sangen opp på et enda høyere og vakrere nivå.

Egentlig er det bare én låt her som ikke tar meg helt, nemlig Precis Det Där. Stikk motsatt er det med Död Och Himmel som jeg tolker er til en venn som har tatt sitt eget liv. Virkelig en sang til ettertanke, og en påminnelse om å ta vare på hverandre og prøve å se signalene på at en som står deg nær sliter med livet sitt:

Jeg vil også trekke fram Hur Och Hvem Och Vad med et budskap om at du er god nok som du er, et budskap som er viktig ikke bare for Generasjon Prestasjon, men for oss alle.

Gjennom denne plata har jeg lært Lars Winnerbäck å kjenne som en reflektert artist planta i en singer/songwritertradisjon som jeg liker. Nærmeste å sammenligne med er Ulf Lundell, og det er godt at vi har disse to som i ett og alt velger sitt eget språk. Det er for meg et stort pluss. De gode historiene Winnerbäck forteller på denne skiva hadde forsvunnet hadde de vært på engelsk.

Karakter: 5.