Ta f. eks. åpningssporet Bad Woman Blues som er en aldeles herlig og heftig låt i skjæringspunktet mellom rock og blues. Om den tøffe dama som definitivt ikke vil være partnerens kone eller mor og som fastslår at "Good women always lose". Men som også erkjenner at det å være en "bad woman" ikke er noen dans på roser.
Tittelsporet er en mye seigere sak, og det må den være med tittelen War In My Mind. En tekst til ettertanke, her er det følelsene til en person som sliter psykisk som er tema. Og som vanlig med Beth Hart, framført med intensitet og innlevelse:
En blir ikke uberørt av å høre på et Beth Hartalbum, det er låter som tar deg og som river i deg. Det er tydelig at hun vil at jeg ikke bare skal høre på låtene hennes, men at jeg også skal ta de til meg, la de bli til en del av meg. Sånn sett så krever hun mye av meg som lytter, og jeg kan bare ikke stille meg likegyldig. Enten må jeg ta inn over meg låtene hennes med hud og hår eller så får jeg la vær å høre på de. Jeg velger sjølsagt det første, for sjøl om hun krever mye av sine lyttere så er det en verden jeg vil være en del av.
Og går en inn i hennes musikalske verden så kommer perlene på rekke og rad. Som Spanish Lullabies, som ganske riktig er fylt med spenstige spanske rytmer:
Så har vi den tøffe Sugar Shack som minner meg om at den første tida mi som Sugarlandfan var jeg med i et fanforum som het "Sugarshack". Dette her er en heftig og eggende låt som suger meg til seg:
En låt som berører meg langt inn i hjertet er Beth Harts hyllest og takk til sine foreldre, Thankful. Dette er en sang som gir meg frysninger, så nydelig er den. Når en får denne hyllesten så bare må en ha gjort noe riktig som foreldre:
Det er bare å fastslå at Beth Hart igjen har gitt oss et album med sanger som berører. Hun er en unik artist, og er det en jeg vil oppleve live så er det henne.
Karakter: 6.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar