Jon Pardi - Heartache Medication

Jeg har begynt å følge YouTubekanalen til Grady Smith, en rundt 30 år gammel amerikansk countryentusiast, som har innsiktsfulle kommentarer til det som rører seg innen sjangeren. Han besitter også mye kunnskap, og han er bl. a. kritisk til den popifiserte brocountryen som herjer på listene. For tiden er han opptatt av det han kaller en nytradisjonell trend som han ser på flere av de nyere utgivelsene. Artister som går tilbake til sounden fra 90-tallet, med bl. a. mye fele og mer steel. Og at det også er en del mainstreamartister som har latt seg påvirke i den retning.

En av de er Jon Pardi, som nå er ute med sin 3. fullengder, etter "Write You A Song" i 2014 og "California Sunrise" i 2016, der Dirt On My Boots nådde 2. plass på Billboards countrysingelliste. Pardi er fra California og er tydelig inspirert av Bakersfieldsounden som fikk i vind i seilene for 30 år siden ved hjelp av suksessen til Dwight Yoakam. Grady Smith var meget begeistra for Pardis nye album, og kombinert med tipset fra en Facebookvenn som er glad i en av hans tidligere låter bestemte jeg meg for å låne ørene til det.

Og jeg må si at jeg liker det jeg hører. Det er fele på hver eneste av de 14 låtene. Åpningssporet og et par andre låter går likevel litt vel mye i mainstreamfella, men utenom de er dette et meget bra album med flere spennende låter. Det skal sies at mange av sangene omhandler alkohol på forskjellige måter, og det er da som en skjønner disse "edle" dråpene som er Heartache Medication, som han beskriver i tittelsporet:

Nobody Leaves A Girl Like That er en ypperlig midtempo countryrocker:

Som nevnt er alkoholen tema i mange av sangene på denne skiva, som i Me And Jack, og det er lett å skjønne hva/hvem som er Jack her:

 Tied One On er en aldeles herlig låt som etter en rolig start utvikler seg til en heftig humørpille:

Tequila Little Time er også en deilig låt, sjøl om det å sjekke ved hjelp av tequila nok ikke er å anbefale.....:

Det er mange flere gode låter her, som Buy That Man A Beer, den rolige Love Her Like She's Leaving, den litt røffe Call Me Country og avslutningssporet Starlight. Pardi har ei bra og følsom stemme som passer godt til musikken, og jeg synes han er en god og troverdig historieforteller.

Alt i alt er dette et album fra Jon Pardi som jeg setter stor pris på. For er det noe countryen trenger så er det å gå litt tilbake til røttene samtidig som en får følelsen av at musikken også er moderne og i tida. Det mener jeg Jon Pardi lykkes meget bra med her, og dette er en artist jeg ønsker å høre mer av.


Karakter: 5.