torsdag 24. oktober 2019

Rodney Crowell - Texas


Rodney Crowell har også etterhvert kommet til skjels år og alder der han rir mot 70-tallet neste år. En produktiv mann som vant en Grammy så sent som i 2014 for årets americanaalbum med "Old Yellow Moon".

Han har lenge gått svanger med et konseptalbum tilegna sin hjemstat Texas, og det foreligger altså nå. Ei skive der han har fått med seg mange venner til å bidra, enten med vokal eller som musikere på en eller flere av låtene. Jeg nevner i fleng Randy Rogers, Le Ann Womack, Vince Gill, Billy F Gibbons fra ZZ Top, Ronnie Dunn fra Brooks & Dunn, Willie Nelson (sjølsagt!),  Ringo Starr, Lyle Lovett, John Jorgenson og Steve Earle. Det er faktisk bare tre av de 11 låtene der Crowell står alene som artist.

Det betyr med sugende Flatland Hillbillies og med Randy Rogers og Le Ann Womack som medvokalister:


Caw Caw Blues er som tittelen antyder en bluessak, og den klarer ikke helt å fenge meg sjøl om en størrelse som Vince Gill er med. Men når Crowell sammen med Billy F Gibbons beskriver en av sine favorittbiler, 56 Fury tar det seg skikkelig opp. Og som forventa bidrar Gibbons også med heftig og røft gitarspill:


Deep in the Heart of Uncertain Texas, som er en Guy Clark-cover er en herlig humørpille der Ronnie Dunn, Willie Nelson og Le Ann Womack bidrar til festen. Vakre harmonier på denne:


Men skal jeg peke meg ut en favorittsang på albumet må det bli Border, en av de tre låtene der Crowell råder grunnen alene sammen med sitt band. Om grensevakta mot Mexico som må ha en skuddsikker vest på seg døgnet rundt. Sterk tekst og usigelig vakker musikk:


Ringo Starr er med som musiker på You're Only Happy When You're Miserable, og joda, jeg kan merke et og annet musikalsk slektskap til The Beatles på denne. Treetop Slim & Billy Lowgrass er en artig og fengende historie med litt Cashvibber over musikken. Brown & Root, Brown & Root er den eldste sangen på skiva, en Crowellåt covret av Steve Earle på 80-tallet. Earle innleder med å fortelle verbalt om Brown & Root, et stort entrepenørselskap på 50-tallet, synonymt med hardt arbeid og mye slit for de ansatte. Et firma som ble utkonkurrert av Haliburton etterhvert.

Til slutt det fengende avslutningssporet Texas Drought, Pt. 1:


Dette er blitt et spenstig album fra Rodney Crowell og hans medmusikanter og vokalister. Her er det mye humør, men også en liten dose alvor, og mest av alt musikalsk glede. Det er en trøkk og liv over musikken som jeg setter stor pris på, og Crowell viser at han, som mange andre artister på hans alder fortsatt har mye å bidra med. Musikk lett å bli glad i dette her!

Karakter: 5,5.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar