Det er ingen store overraskelser når du setter på ei Backstreet Girls-skive. Og takk for det, for samtidig som det er moro med artister som utforsker nye musikalske veier, så er det også godt med artister og band som gir deg det du forventer og som du har lyst til å høre.
Det gjør Backstreet Girls, og det er noe befriende ved det. Samtidig så treffer de rockenerven min 100%, det er dette som er rock'n roll for meg. Og når de bekjentgjør på forhånd at her er ikke en eneste ballade, så er det også helt innafor.
Her er det 12 spor med rett fram boogierock med energi og tyngde. Moonrocker er en sterk start:
Whirlwind er egentlig en innertier av en låttittel når det er spenstig rock som dette som serveres:
Og slik går det skiva igjennom. Det er tøft, det er energi, det er fart. Noen ganger kan det sjølsagt bli ensformig, men jeg synes ikke BG faller nevneverdig i den fella. De varierer såpass innenfor sine rammer at jeg holder på interessen albumet ut. Det sier noe om at dette er kvalitet, og at det er erfarne musikere som er trygge på hvor de står musikalsk.
Et eksempel på den variasjonen jeg nevnte finner vi i åpninga av Goat, en låt som i mine ører er et av høydepunktene på skiva:
Og jeg er enig i spørsmålet som stilles i denne låten her:
Til slutt må sjølsagt tittelsporet med, som på alle låtene får jeg bra med rockefot her:
Sjekk også ut Dirty Rat, en låt med en aldeles herlig energi!
Det er egentlig ikke mer å si, rocken lever i beste velgående og Petter Baarli, Bjørn Müller, Gaute Vaag og Frank Albin beviser nettopp det med et sprell levende album!
Karakter: 5,5.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar