Freedom Call er et tysk powermetalband som ble danna i 1998, og som i år er ute med sitt 10. studioalbum. Bare vokalist Chris Bay er med av originalbesetninga, og det har vært en del utskiftninger underveis med bandmedlemmer som har kommet og gått.
Power metal har jeg sansen for pga. energien, rytmen og drivet i musikken. Første lytt av denne skiva ga meg et litt så därinntrykk, men jeg bestemte meg for å gi musikken flere sjanser og etterhvert så liker jeg mye av det jeg hører her. Jeg vil vel kalle dette for gladmetal, faktsik er det en del ord og vendinger i tekstene og i titlene som kretser rundt paradisisk evighet, mørkets fall osv, som får meg til å tenke på kristen gladmetall. Men jeg har ikke sett noe i det jeg har lest om bandet som tyder på at de har noen religiøse preferanser.
Når jeg skal gi noen eksempler på musikken fra skiva velger jeg å begynne med tittellåta, som jeg antar blir et anthem for bandet framover. Om samhold blant metalfans og jeg regner med at her blir det mye allsang live:
Men Freedom Call er først og fremst fart, energi og trøkk. Noe som de øser ut av seg på alle 11 låtene. Her er Sail Away med en tekst som ga meg religiøse assosiasjoner, men som kanskje ikke har noe med det å gjøre likevel. Men folk får tolke tekstene som de vil, musikken er ihvertfall herlig:
Fly With Us utmerker seg bl. a. med aldeles herlige gitarriff og soloer fra Chris Bay og Lars Rettkowitz:
One Step Into Wonderland er ikke akkurat en låttittel jeg trodde jeg skulle finne hos et metalband. Likefullt er dette musikalsk sett et av albumets høydepunkter. De synger om "on our way to heaven divine", noe som sjølsagt kan tolkes religiøst.
Til slutt tar jeg med avslutningssporet Sole Survivor. Også her en tekst der det er rom for flere tolkninger. Og musikken her er nærmest "heavy metal på lokalet".
Freedom Call gir meg altså powermetal av den glade sorten. Det kan høres lettvint ut, men når jeg tar meg tid til å få med meg nyansene i musikken skjønner jeg at det ikke er så enkelt. Du må være en god musiker for å få dette til å høre bra ut, og det synes jeg at gutta i Freedom Call er. Jeg kan forstå at de mest hardbarka metalpuristene kan fnyse når de hører dette, men jeg blir i godt humør og får skikkelig rockefot. Så jeg sier ja takk til Freedom Call!
Karakter: 5,5.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar