Status Quo - Backbone

Etter at min største favoritt i Status Quo, Rick Parfitt døde julaften 2016 regna jeg ikke med å høre mer fra de. Men gamle rockere skal aldri undervurderes og nå i høst kom de ut med første albumet uten Parfitt, og med Richie Malone som erstatter.

Jeg må innrømme at det tok litt tid før jeg begynte å høre på dette albumet, rett og slett fordi jeg var redd for at det ville bli en nedtur. Og etter de par første låtene følte jeg at skepsisen var innfridd. Waiting for a Woman synes jeg er tam og Cut Me Some Slack synes jeg bare er marginalt bedre. Men heldigvis så er resten av skiva absolutt bedre. Fra Liberty Lane synes jeg å kjenne igjen litt av det bandet jeg ble ordentlig glad i i tenårene.

I See You're in Some Trouble har også det samme herlige drivet som jeg forventer av en SQ-låt:

For å være ærlig så er ikke SQ et band jeg forventer skal eksperimentere musikalsk. Setter jeg på ei skive med de ønsker jeg at det skal være det lydbildet og det drivet som jeg forbinder med de. Og jeg er glad for at det er tilstede på mange av låtene på dette albumet. I Wanna Run with You er også en slik låt:

Flere av låtene her minner meg litt om de to albumene som gjorde meg interessert i SQ, "Just Supposin'" og "Never Too Late", hhv. deres siste på 70-tallet og det første på 80-tallet. Og på en måte er det godt at ikke alt på død og liv skal forandre seg. At Francis Rossi & co holder seg til fengende rock med godt driv er befriende i en ellers meget foranderlig verden. Det er litt som med Backstreet Girls her i Norge, du vet hva du får og er såre fornøyd med det. Og på videoen til tittellåta er det så godt å se Rossi og de andre rent ut ose humør og spilleglede:

Som en skjønner på omtalen min av de to første låtene er det ikke alt her som sitter hos meg. Men likevel kan jeg trekke et sukk av lettelse over at dette ikke er så galt. Det er humør, det er spilleglede, det er driv, det er kort sagt Status Quo slik de skal være. Det vises også i avslutningssporet Falling off the World:

Så enden på visa er at det 33. studioalbumet til Status Quo lander trygt på den positive sida hos meg.

Karakter: 4.