The HawtThorns er forsåvidt et nytt prosjekt bestående av ekteparet Johnny Hawthorn og Kirsten Proffit (kalt KP), akkompagnert av Elliot Lorango på bass og Mark Lucich på trommer. Johnny Hawthorn har tre soloalbum bak seg, KP har ett, samt at hun har en fortid i countryrockbandet Calico, som var sterkt inspirert av Gram Parsons. De er fra California, der nevnte Parsons tilbragte mye tid og også så altfor tidlige endte sine dager.
I mine ører hører jeg en del inspirasjon fra Parsons og dette kan godt kalles Cosmic American Music som GP kalte sin musikk. Skiva begynner med fengende Shaking, som også er første singel:
Broken Wings er en fin låt om et forhold som ikke utvikla seg slik som ønsket og der sangens jeg-person finner seg brukt av en person som egentlig ikke er glad i henne. "You clipped my broken wings so I couldn't lift from the ground" er en verselinje som sier ganske mye:
Det er KP som er hovedvokalisten, men Johnny er med på noen få låter. Som her på Give Me a Sign som er det mest rocka sporet på skiva:
Den sterkeste låten rent tekstmessig er Come Back From the Stars. Jeg tolker den som at den handler om en person som i ung alder valgte å avslutte livet. "You swallowed your pills and walked out the door" sier det egentlig rett ut.
10 av 11 lågter er sjølskrevne, unntaket er Nobody Gives a Damn About Songs Anymore, som ingen ringere enn John Moreland har skrevet. Det er flere gode låter her, som The 405 som er en mer neddempa låt med vakker koring. 405 er da en vei som skiller paret som omhandles av teksten. Men det er også enkelte låter som ikke når helt fram til meg, som blir litt stillestående på en måte.
Uansett så er The HawtThorns et behagelig bekjentskap som jeg trygt kan anbefale å låne ørene til. Avslutter med siste spor, Lucky Charm, som er en morsom akustisk sak:
Karakter: 4,5.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar