Bildet har jeg tatt fra last.fm
Et riktig Godt Nytt År ønskes til alle, og måtte vi få mange gode og sterke musikkopplevelser i 2013!
Heather Myles er en countryartist fra California som er blitt kalt "The Queen of Honkytonk". Hun har gitt ut fem album fra 1992 til 2011, og jeg har tre av de. Heather er på en måte et kvinnelig svar på Dwight Yoakam der hun sverger til det som kalles Bakersfieldsounden i country, en country mer tilbake til røttene, eller honkytonk, derfor oppnvanet hun har fått. Men i motsetning til Yoakam har hun ikke hatt den store kommersielle suksessen i hjemlandet. I Europa derimot har Heather Myles funnet et større marked og hun er et kjent ansikt på norske countryfestivaler.
Jeg har de tre siste albumene til Heather, "Highways and Honkytonks" fra 1998, "Sweet Talk and Good Lies" fra 2002 og "In the Wind" fra 2011.
Fra "Highways and Honkytonks", "Who Did You Call Darlin'" som også har kommet i norsk oversettelse:
"True Love"
"Kiss An Angel Good Morning"
Fra "Sweet Talk and Good Lies" vil jeg trekke fram "Nashville's Gone Hollywood". Dette er en sang som sier meg at det er en artist som føler en smule bitterhet over at hun som spiller rotekte country ikke får anerkjennelse, mens artister som har bragt countryen nærmere popen, bort fra røttene får oppmerksomhet og salg. Det er en sang som er en liten protest mot veien countryen har bevegd seg, bort fra røttene og mer mot glamour og Hollywood:
"Little Chapel" med Dwight Yoakam:
Etter dette albumet hadde Heather Myles en pause på ni år før hun kom ut med nytt materiale i 2011, "In the Wind". Her er "Pretty Poison":
"When Did You Stop Loving Me":
Til slutt "Don't Call Me" med Willie Nelson:
Heather Myles er en artist jeg virkelig har stor respekt for. Hun er tro mot sine musikalske røtter og går ikke på akkord med de for å oppnå kommersiell suksess. Og at hun framfører rotekte honkytonk country av høy kvalitet er det ikke tvil om!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar