torsdag 27. april 2023

Liv Kristine - River of Diamonds

Liv Kristine Espenæs ble først kjent som vokalist i det norske goth-bandet Theatre of Tragedy i 2. halvdel av 90-tallet, og senere som vokalist i Leaves Eyes og har også samarbeidet med bandet Atrocity. Hun har sin base i Tyskland, og er nå ute med sitt første soloprosjekt siden Vervain i 2014. Forøvrig er hun også vokalist i det bandet Midnattsol, sammen med sin søster Carmen Elise.

Dette albumet inneholder tolv låter, hvorav to er coverversjoner. Og Liv Kristine har også med seg medvokalister på enkelte låter. Som på åpningssporet Our Immortal Day, der Østen Bergøy med sin mørke, suggererende stemme bidrar til at dette er en låt jeg bare blir sugd inn i:

Maligna er en låt som berører, om det å bli i fare for å bli misbrukt, både fysisk og mentalt. En låt som jeg opplever tar tak i meg på en helt egen måte:

Jeg har alltid vært svak for rock og metal med kvinnelige vokalister. Jeg synes ofte de har et større register å spille på enn mange mannlige. Liv Kristine har en sopran som varierer godt i forhold til hvilken type låt hun synger. De låtene som går i en mer moderat toneart gjør at denne spennvidden kommer godt fram. En av disse låtene som har vokst skikkelig på meg er Shaolin Me. Ved første lytt var den bare der, men etterhvert har den blitt en liten perle i mine ører. Her kommer følsomheten i Liv Kristines stemme fram på en nydelig måte:


No Makeup er også en av de roligere låtene som jeg er blitt veldig glad i, Gravity må også nevnes her. En annen låt som jeg liker godt er Serenity. En rett fram og fengende låt som er midt i gata av hva som faller i smak hos meg:

Til slutt må tittellåten River of Diamonds med. Der har Liv Kristine med Fernando fra Moonspill, og dette er også en lett suggererende låt:

Ellers er søsteren Carmen Elise med som duettpartner på Love Me High, og ektemannen Michael er med på en av coverlåtene, Jon Lords Masterpiece. Også dette låter som sitter meget godt hos meg. Ja, jevnt over er dette et solid album, og egentlig er det bare avslutningssporet, en cover av Cyndi Lapers True Colours som ikke når inn til meg. I det hele tatt, Liv Kristine har en av de fineste stemmene innen metal.

Karakter: 5/6.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar