søndag 23. april 2023

Shawn Williams - Sulking in Love

Fenomenet Shawn Williams er ute med sitt 5. album, det andre på 11 måneder. Det forrige, Wallowin' in the Night var jeg med på å finansiere, og det at Williams begynte å arbeide med nytt album så fort tok meg litt på senga. Så dette her har jeg ikke en del av, men likefullt er det velkomment. 

Også dette er et kvalitetsalbum fra A til Å. Williams er helt rå og viser det igjen her. Det er mer blues enn tidligere, og jeg er ingen bluesmann. Men når det er Shawn Williams det er snakk om, så fungerer det også med blues for meg. 

Det begynner med I Need More, en litt hjerteskjærende tekst. I need more trust than I've been givin' / I need more love than I've been givin':

Williams er ikke bare en musikalsk mester, hun er det også når det kommer til tekster. Det å erkjenne at en trenger mer tillit og kjærlighet enn en selv har klart å gi er rimelig sterkt, og det er slike tekster som gjør inntrykk.

Låten som for meg er den monumentale på denne skiva er Where I Stand, som begynner enkelt, men som snart blir en aldeles mektig kjærlighetserklæring. Jeg tror så inderlig på henne der hun tilkjennegir sin utilslørte kjærlighet til sin hjertes utkårede. Jeg hører det på hennes vokal, som flere ganger er nær ved å briste, i en redsel for at den andre ikke vil ta imot kjærligheten hun gir.

Society er en av flere blueslåter der Williams viser at hun også mestrer denne sjangeren. Og slik jeg oppfatter teksten så er den en bekymring for hvor hjembyen New Orleans tar veien. Jeg merker en smerte her, og så elsker jeg den mørke mannlige bakgrunnsstemmen som understreker budskapet i låten.

Call Me Up har en pulserende rytme som jeg elsker.. Om en tidligere partner som ga en mange løgner, men som en likevel fortsatt føler en tiltrekning mot. Meget godt beskrevet, også her kan jeg kjenne på de følelsene som Williams gir uttrykk for:

Lonesome Blues har en tittel som ikke kan bli mer blues, og det er en majestetisk låt og avrunde albumet med. Med en vokal som gir meg gåsehud:

Jeg hører at Shawn Williams er en artist som utvikler seg og blir mer moden for hvert album, fra hun tok meg med hud og hår med sitt 2. album Motel Livin'  i 2018 og fram til denne skiva her. Å få oppleve henne live er en våt drøm. Men det er ikke enkelt når jeg tydeligvis er rimelig alene som Shawn Williams-fan her i Norge. Det er ikke enkelt å selge inn en artist som ingen andre her til lands har et forhold til, men jeg kommer ikke til å gi meg. 

Achille Lauro er min nr. 1 mannlige artist her på kloden, Shawn Williams er min kvinnelige artist nr. 1. De har ennå til gode og gi meg en dårlig låt. Og det er noe unikt over hvert eneste album de gir ut, også dette fra Shawn Williams:

Karakter: 6/6.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar