Ulf Lundell - Telegram

Ulf Lundells fjorårsalbum "Tranorna Kommer" var et hardtslående album både musikalsk og tekstmessig. På "Telegram" som kom nå på tampen av november er han i et mer roligere landskap musikalsk og det er en reflekterende Lundell vi hører i tekstene.

Seige Fram Mellom Stenarna på voksne 6:40 åpner det hele, lange låter er da heller ikke så uvanlig fra Lundells side. Det er seigt, ja, men det er en nerve i sangen som gjør at interessen min holder seg tida ut. Lovisas Storm er også litt seig, og vi får en annen Lundell-spesialitet, snakkesyngingen. Stemningen blir dog litt lysere på Hög Blå Himmel, en av favorittene mine fra denne skiva. Og jeg kan nikke samstemmig til betraktningen om at det er godt å ikke kjenne på forelskelsen. En kan leve et fint liv sjøl om en ikke er i et forhold. Jeg aner en litt "brent barn skyr ilden"-stemning over denne livsbetraktninga, og som sagt er jeg litt der sjøl også for tida.

Det er fire låter som fremhever seg i mine ører av de 12 Uffe har funnet plass til her, og det er de jeg vil poste. Hela Dagen Lång er nydelig musikk med deilige fraseringer. Det er antakelig ytre høyre-krefter Lundell tenker på som i sangens første verselinje har lagt ned våpnene, men som på slutten har tatt de opp igjen og det kjøres en linje til han som p.t. sitter i Det Hvite Hus:

Interessant er det å legge merke til at både på denne plata og på fjorårets så er det låter fra det 2 timer lange albumet "Skisser" fra 2018. Det er kult med en artist som på en måte gir ut demoene først og så sprer han ut låtene på sine neste utgivelser og gir de mer kjøtt på beina. Så også med Kallt té halv tio:

Så har vi avslutningssporet Solen Och Vinden der Lundell også tar med noen verselinjer fra sin største og mest legendariske sang Öppna Landskap. En sang der han trekker linjer fra en romersk dikter 30 - 40 år før vår tidsregning starter og til seg sjøl på slutten av 2010-tallet i Sverige. Og for en nydelig fiolin vi får høre her:

Som sagt et roligere album dette enn fjorårets, vi vet aldri helt hva vi får når det gjelder Ulf Lundell. Og det er noe eget med artister som har så mange strenger å spille på som han, det gjør at jeg som lytter aldri blir lei. Det skal sies at noen av sangene her er vel seige etter min smak, men når det er sagt så er musikken bare den ene halvdelen. Å høre på Lundells tekster er aldri kjedelig. Derfor er dette ei skive det er vel verdt å låne ørene til.

Karakter: 5.