Malin Pettersen er en av de fremste artistene i den norske amerikanabølgen, som også er blitt lagt merke til over dammen. Dette er hennes andre fullengder i tillegg til den godt mottatte EP-en "Alonesome" for et år siden. Og der fjorårets EP hadde et litt melankolsk preg, så er dette et lysere lydbilde og en god del mer countryinspirert.
Jeg vil si at åpningssporet California treffer rimelig godt i å fortelle meg som lytter hva jeg får på denne skiva. En behagelig låt der Pettersen med sin myke stemme gjør dette til en fin opplevelse. Jeg må også berømme musikerne med et fremragende komp, og det er spesielt deilig å høre steelgitaren.
Jeg liker best de mer livate låtene sjøl om jeg synes det er litt sjarmerende med Particles, som er en rolig, litt jazzinspirert sang. Let's Go Out høres ut som den er skrevet i mild frustrasjon over mye inneliv og at vi nå er i ei tid der vi blir oppfordra til ikke å gå ut noe særlig. Men det er det i utgangspunktet ikke, all den tid albumet ble spilt inn i Nashville og heldigvis ble siste hånd på verket lagt i februar, før verden gikk i svart. Men en slik låt som dette er uansett det som trengs nå, for å minne oss om at dette ikke varer evig, etterhvert blir det mulig å leve som vanlig og gå ut og feire og ha det moro i gode venners lag igjen.
To av de 11 sangene har titlene til amerikanske delstater. Som Chris Stapleton har Malin Pettersen en låt som heter Arkansas på sin nye plate, og også dette er en låt som setter meg i godt humør:
Mr. Memory er en kul, litt bittersøt låt som også får opp humøret. Og jeg elsker at den er så country:
Til slutt må min største elsklåt fra skiva, avslutningssporet Queen of the Meadow med. Dette er bare så vakkert framført, om ei som vil ha "Engenes Dronning" skrevet på sin gravstein:
Det er ikke mye som trekker ned på denne plata, det eneste er at det på et par låter er lange avslutninger som ikke henger i hop med hvordan de låtene er ellers, og det opplever jeg litt enerverende. Men det får så være, jevnt over så har Malin Pettersen truffet veldig godt med denne skiva her. Et av årets amerikana/country-høydepunkt for meg.
Karakter: 5,5.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar