Da har jeg kommet til sangene som nesten kom på Topp 10!
20. Willie Nelson - I'll Break Out Again Tonight
Dette er en Merle Haggard-cover, men Good Ol' Willie gjør den så bra at jeg kan se han for meg der han sitter på cella og planlegger rømminga. Dette er country slik det skal være, de gamle er så definitivt eldst!
19. Lars Bremnes - Spelle For De Gale
Det var bare tilfeldigheter som gjorde at jeg ble oppmerksom på denne perlen her. Om å få knust fordommene en har når det gjelder mennesker som sliter med psykisk sykdom. For plutselig ser han en som var hans forbilde i oppveksten, som han lånte plater av og som lærte han å spille blues på gitaren....
18. Annie - The Streets Where I Belong
Annie, Spellemannprisvinner i 2004 med debutalbumet "Anniemal" var totalt ukjent for meg inntil hun kom med sitt 3. album nå i høst. Hun ga ut en fullengder til på 2000-tallet før det ble stille rundt henne. Men nå har hun tatt med seg samboer og to barn til hjembyen Bergen der hun slo igjennom i 1999 sammen med ungdomskjæresten Tore "Erot" Kroknes som døde av en medfødt hjertefeil i 2001, bare 23 år gammel. Denne sangen her er om han og om det å komme tilbake til Bergen. Noe av det fineste jeg har hørt av norsk pop i år og et aldeles nydelig album. Dette er en sang som virkelig kaller på følelsene mine.
17. Evanescence - Use My Voice
Sanger som har kommet i den amerikanske valgkampen, for å oppildne folk til å stemme for å bli kvitt DT, har betydd en del for meg i år. Som dette sterke budskapet fra Amy Lee og Evanescence om å bruke stemmen sin, og "Don't you speak for me!" Heldigvis var det mange nok som hørte budskapet til at USA ble kvitt sin verste president, ihvertfall i denne omgang.....
16. Anna Bergendahl - Kingdom Come
Jeg har vært fan av Anna Bergendahl helt siden hun uforståelig nok stranda i semifinalen i Eurovision på Fornebu i 2010 som 18-åring. Nå er hun en voksen kvinne og medisinerstudent med artistkarriere på si. Hun hadde en nydelig countryaktig sang i Melodifestivalen ifjor, men denne hun kom med i år og ble nr. 3 med er så fin at jeg får gåsehud og en klump i halsen samtidig.
15. Bon Jovi - American Reckoning
Jeg har nevnt det før i denne nedtellinga, men Bon Jovi har såvidt jeg minnes aldri kommet med et så politisk lada album som de gjorde i år. Sjølve albumet kom bare få uker før valget, men denne kom som singel i juli og åpner med at Amerika er i krise, og det Bon Jovi synger om er drapet på George Floyd og svarte amerikanske barns redsel for at de er den neste...... En utrolig sterk tekst og den er framført med det største alvor. Rett og slett gripende!
14. Eliot Bronson - Empty Spaces
Denne sangen kjenner jeg meg så godt igjen i. Det å bli vant til å leve med de tomme rommene etter henne en bodde sammen med og som en trodde en skulle dele resten av livet med. Sangen er henta fra et breakup-album og dette er ikke den eneste sangen på skiva som jeg kjenner meg igjen i. Men denne beskriver så innmari godt overgangen til og tilvenninga til alenelivet som jeg har hatt siden 1. oktober 2018. Og så nydelig og følsomt framført.
13. Achille Lauro feat. Gow Tribe - 16 Marzo
Også dette en sang om et forhold som var, på italiensk med fenomenet og multikunstneren Achille Lauro. Som etter at han slapp denne singelen også kom med en bok med tekster som sprang ut fra sangen, og med samme tittelen. Og for meg er Achille Lauro årets oppdagelse. Jeg visste om han etter fjorårets San Remo, men i år var han også med, jeg så nesten alt og han bergtok meg. En kunstner som i dette vanskelige året 2020 ikke lot seg stoppe av en pandemi. Han fulgte sine planer og ga ut 2 minialbum, 1 album og en bok. Intet mindre. Og denne sangen her er bare så fin, og framført med så mye ekthet og følelse som bare en stor kunstner kan. Det er så vakkert at jeg har ikke ord.
12. Tenille Townes - Somebody's Daughter
Nå er det nesten bare igjen sanger som har gjort et dypt inntrykk på meg. Som gatejenta Tenille Townes observerte og som hun skrev denne sangen om, med refleksjoner om at hun er noens datter, noens søster, noens første kyss på high school. Det er bare så gripende, et følelsesmenneske som meg må bare bli grepet av en sang som dette.
11. Shawn Williams - Lost My Mind
For 2 år siden var det Shawn Williams fra New Orleans som ga meg Årets album med uhørt vakre "Motel Livin'". Jeg fatta ikke at det gikk an å lage så variert, men likevel så fabelaktig musikk, hvert eneste spor var magisk. Og så kommer hun i år med et album hun har spilt inn med mobilen og der hun spiller alle instrumentene, fordi hun ikke hadde råd til å leie seg studiotid og musikere. Det blir ikke mer indie av det! Dette er så mektig og lytt til poesien, jeg garanterer at en slik tekst som dette har du ikke hørt i en sang før. Jeg kan ikke fatte og begripe at et slikt talent skal leve fra hånd til munn. Men samtidig, det blir ikke mer rått og ekte enn dette!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar