Året nærmer seg slutten og jeg må tenke på oppsummering. Igjen ser jeg at jeg ikke klarer å komme i mål med de platene jeg har satt meg fore å høre på og skrive om før vi skriver et nytt år. Så jeg tar nå for meg to album i samme post, og så setter jeg strek og gjør opp status. Det vil derfor komme noen drypp resten av måneden over sanger jeg har satt på min liste over Årets låter, før jeg rundt nyttårsaften avslutter med å skrive om de albumene jeg setter høyest i år.
Achille Lauro & The Untouhable Band - 1920
Multitalentet Achille Lauro har tatt det helt ut i år, han har fulgt sine planer og ikke latt Covid-19 ta over styringa over hans liv og utgivelsesplaner. Et album, to minialbum (ca. 25 min.) og en bok. Kronen på verket er dette 25-minutters albumet med jazzlåter, intet mindre.
My Funny Valentine åpner det hele, og akkurat den tar meg ikke helt. Det er også lite vokal der. Men derfra er det fest med skikkelig fengende jazzlåter som sjøl jeg som ikke er så altfor begeistra for sjangeren kan like. Som Chicago:
Achilles tidligere album i år heter "1990" (hans fødselsår), "1969" og nå altså "1920". Mannen har en forkjærlighet for årstall og det virker som han ønsker å ta for seg tidsånden fra de årene på disse platene. Noe han lykkes 100% med etter min mening. Han er sjangerovergripende og er helt tydelig ikke interessert i å bli plassert i bås musikalsk sett. Det er herlig og det gjør alle hans plater spennende, for du lurer på hva fyren har funnet på denne gangen.
Cadillac 1920 blir på en måte tittellåten og kvintessesen av hva denne skiva her handler om. Cadillac, Rolls Royce, Blue Suede Shoes, alt dette har han sunget om i tidligere låter og nå smelter han det sammen i denne festen av en jazzlåt:
Og tro det eller ei, mannen leverer også en julesang. Jingle Bell Rock tar han sammen med Annalisa som han hadde som duettpartner under coverkvelden i San Remo i februar der de tok for seg en legendarisk kvinnefrigjøringslåt fra Mia Martini i det som var et fenomenalt musikkteater. Vokalmessig lar Achille Annalisa spille førstefiolin her mens han står bak bardisken og mikser drinker og observerer.
Achille Lauro har vært kompromissløs og tro mot sitt kunstneriske prosjekt for 2020 og har ikke latt en pandemi styre hans planer. Det står det voldsom respekt av, og musikalsk sett er Achille Lauro Artisten med stor A i 2020 for meg, mannen som ikke lot seg kue av viruset.
Karakter: 5,5. (Snitt på de tre platene blir da 5,67!)
Taylor Swift - evermore
Taylor Swift hadde sikkert ikke sett for seg da hun gikk inn i 2020 at hun skulle slippe to fullengdere før året var omme. Men avlysning av alt som het konserter frigjorde tid til å utforske seg sjøl musikalsk og spesielt på "folklore" synes jeg hun lyktes meget bra med. Med flere ettertenksomme og vakre sanger som satte spor i meg.
Og låtskrivinga og innspillinga av låter med Aaron Dessner fra The National med på begge deler bare fortsatte og nå foreligger 15 låter til. Jeg føler vel at denne plata er noe svakere enn den forrige. Her er det en del låter som jeg fort mister interessen for, og det blir vel mye tråkking i oppgåtte spor. Men en perle har denne skiva, utrolig sterke no body, no crime om hun som føler at hun er utsatt for et seksuelt overgrep, men der hun ikke har bevis og dermed ikke noen sak juridisk sett. En situasjon altfor mange har vært oppe i, derfor er det nok flere som kan kjenne seg igjen her. Inn på min liste over Årets låter med denne. En låt som virkelig tar meg både musikalsk og tekstmessig:
En annen låt som faller i smak hos meg er cowboy like me der Swift sneier litt innom sin countryfortid.
Dette er langtfra et dårlig album, det er flere småkoselige sanger her. Men følelsen av ensformighet kommer og høydepunktmessig er det de to låtene jeg har posta som er de klart beste i mine ører. Uansett så har Taylor Swift med sine to plater i år vist at hun er et musikalsk talent utenom det vanlige, og at hun er i toppklassen hva låtskriving angår. Derfor blir det spennende å se hva hun kommer med når verden er i vater igjen.
Karakter: 4.
Som sagt, det er dessverre mange album jeg ikke har rukket over i år, som tidligere år. Jeg gjør dette på fritida og spesielt nå i høst hvor jeg har kommet meg i jobb igjen og jobb og det å komme seg til og fra tar nesten halve døgnet så sier det seg sjøl at jeg ikke rekker over så mye som de som har det mer eller mindre som sin jobb og som får tilsendt plater i bøtter og spann.
Likevel, det skal nå bli en glede å gå gjennom spillelista med Årets låter samt å høre en gang til på platene som jeg har beæret med en 6-er i år. Så følg med resten av desember for mye spennende stoff!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar