70. Steve Forbert - Good Time Charlie's Got the Blues
Min gamle favoritt fra begynnelsen av 80-tallet Steve Forbert med en låt i beste slentrende Forbert-stil. En sang opprinnelig utgitt av Danny O'Keefe og covret av flere, tilmed Elvis. Men jeg synes nå at uansett om det er en cover så er dette så umiskjennelig Forbert som det kan bli. Og da blir det elsk, elsk hos meg.
69. Levelleres - Burning Hate Like Fire
Levellers er et band som ikke er redd for å adressere hva de mener er feil medverden de ser rundt seg. Som her når de tar et oppgjør med hatet som brer seg rundt i verden, hat mot alt og alle som ikke er som en sjøl. En høyst betimelig sang, dessverre.
68. The Band of Heathens - Black Cat
En tøff sang med en animasjonsvideo som forteller en historie jeg ikke helt skjønte. Men så leste jeg kommentarene under videoen nå og fikk forklaringa fra bandet sjøl:
“’Black Cat’ is the true-ish legend of Augustinial Fonseca,” bandmember Gordy Quist told American Songwriter. “He was the great grandfather of an anonymous Newport Folk Festival goer, who told the story of Augustinial’s coming to Ellis Island as a stowaway and finding his way to an underground fighting ring in New York City around the turn of the last century. Legend has it that he killed a panther with his bare hands and lived to be 99 years old. In this case, truth really is stranger than fiction.”
67. The Chicks - Gaslighter
Så var ikke The Chicks, som heter nå døde likevel. Dette er tittellåten fra deres første album siden 2006, i stor grad et revansjealbum etter Natalie Maines stormfulle skilsmisse fra skuespilleren Adrian Pasdar. "Gaslighter" er et amerikansk uttrykk for å beskrive en person som får en partner til å føle seg underlegen og som den som har skylda hele tida. En sterk sang og en sterk video.
66. Kyle Nix - Manifesto
En herlig bluegrassang fra solodebuten til felespilleren i Texasbandet Turnpike Troubadours, Kyle Nix. Dette er så livat og livsbejaende at jeg blir helt med fra første tone. Om familiemedlemmer som har gått i krigen, såpass har jeg skjønt av teksten.
65. SamSara - For You
14 sanger var med i Dansk Melodi Grand Prix i år, av de var 5 forhåndskvalifiserte mens de ni andre ble fordelt på tre distriktssemifinaler med telefonstemming. SamSara (Sara Amalie Gerup) ble knepent nr. 2 i sin semifinale, slått av Ben & Tan som vant hele greia til slutt. 2-erne i de to andre semifinalene fikk wildcard til finalen, men ikke SamSara. Hvorfor forstår jeg ikke, for dette er en aldeles nydelig sang med orientalske inspirasjoner i musikken, og som jeg er sikker på at hadde gjort seg i en finale. Sånn ble det ikke, men inn på min Topp 100 for 2020 kom SamSara uansett med denne perlen.
64. Jonathan Wilson - 69 Corvette
For meg er dette en 2020-sang sjøl om videoen ble sluppet i november ifjor. Jeg ble ikke oppmerksom på den før jeg hørte Jonathan Wilsons album "Dixie Blur"som ble utgitt 6. mars. En flott hilsen fra en far på turné til sitt barn, og en kul og fin sang med bl. a. nydelig fiolinspill er det!
63. Old 97's - Belmont Hotel
En sang med en nydelig kjærlighetshistorie. Forholdet til partneren blir sammenligna med et gammelt forsoffent hotell som nå er pussa opp til å bli et flott sted som er kommet tilbake til gammel storhet. Det er jo så oppfinnsomt og aldeles herlig beskrevet!
62. Sibyl Vane - White Trash
Så til bandet som jeg oppdaga gjennom en konsertplakat i dereshjemby Pärnu i Estland i mai 2017. De ga ut et strålende album det året, ble nr. 4 i Eesti Laul 2018 (uttaking til Eurovision) og kom i år med et nytt toppalbum preget av herlig musikk og frontkvinne Helena Randlahts spesielle og nydelige stemme. Dette er etter min mening den fineste sangen på albumet.
61. Pete Molinari - Colour My Love
En velklingendekjærlighetserklæring som får meg i skikkelig godt humør dette. Litt retropreg på sangen, men det er ikke noe minus, for dette er bare livsbejaende herlig å høre på.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar