Fjorårets finale i UMK, den finske utvelgelsen til Eurovision var en musikalsk fest av de sjeldne, der jeg hadde vært komfortabel uansett hvilke av de sju som vant. Bl. a. falt jeg for det unge popbandet Younghearted som senere på året ga meg det beste albumet jeg fikk høre i 2022. Og jeg falt også for rockebandet Cyan Kicks. De ble nr. 2 bak The Rasmus, og i en meget rocka finale hadde jeg ikke hatt noe imot om de hadde vunnet og representert Finland i Torino. Jeg tror de hadde gjort det vel så bra som The Rasmus, om ikke bedre.
Så dette deres andre fullengder er etterlengtet, og jeg må si at de ikke skuffer. (De har også en EP bak seg) Dette er leken, moderne rock, men likefullt rock som jeg omfavner. Det er driv, det er energi og det er musikalsk lekenhet. Det starter med en knapp minutts intro før vi er ordentlig i gang med tittelsporet:
Bandet består av: Susanna Alexandra (vokal), Niila Perkkiö (gitar), Leevi Erkkilä (bass) og Pietari Reijonen (trommer), og jeg må si at det er en meget samspilt enhet. Jeg blir tiltrukket av den energien de legger for dagen i musikken sin, og at mange av låtene er skikkelig fengende. Fjorårets UMK-låt er selvsagt med på skiva, og er en ordentlig banger i så henseende:
Jeg elsker den litt skarpe lyden i starten, den bærer bud om at noe spesielt kommer. Det er sånn et driv her som gjør at jeg bare blir dratt inn i låten og forblir i dens univers i samfulle tre minutter. I de minuttene er det ikke noe annet som eksisterer enn denne deilige musikken som fullstendig tar meg. Må også nevne at effektene de fikk til under opptredenen er bare helt råte.
Samme opplegget med Addicted, også det en låt med en herlig energi og beat. Fengende som bare det! Men også med partier der takten skrus ned, og det er helt greit, litt variasjon må det være i musikken.
Can't Get You Out Of My Bed begynner rolig, men utvikler seg også til en fengende deilig låt, med en del spenstige musikalske elementer som jeg digger.
Det er et par roligere låter som jeg ikke får helt under huden, men når vi får den vakre nedpå When You're Gone som avslutning så skjønner jeg jo at dette bandet også håndterer roligere låter med bravur:
Medregnet introen er det 13 låter som viser at Cyan Kicks er et rockeband med et moderne lydbilde som jeg bare nyter. Ja, jeg er stor fan av god gammeldags rock'n roll, men moderne rock elsker jeg også. Spesielt når det gjøres så bra som Cyan Kicks på dette albumet, med et lydbilde som passer helt utmerket nå i 2023. Jeg kommer definitivt til å følge de videre!
Karakter: 5,5/6.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar