Torsdagens semifinale regnes av fansen som kvalitetsmessig svakere enn tirsdagens, men her er ihvertfall min vurdering av de 16 låtene. Husk at i hvert lands overskrift ligger link til video.
Danmark – Reiley – Breaking My Heart
Her benytter jeg anledninga til å sutre litt over at Danmark burde ha valgt nr. 2, Nicklas Sonne og rock’n roll i stedet. Men det positive er at Færøyene for første gang er representert i Eurovision, og låten har absolutt sine gode sider. Men det er en utpreget bruk av voiceover som jeg synes skjemmer framføringa. Derfor kommer den ikke høyere.
Karakter: 3,5/6 (29)
Armenia – Brunette – «Future Lover»
Dette er en spennende låt med mange lag. Brunette er en sterk vokalist, men så er det også elementer her som forstyrrer helhetsopplevelsen, som snakkesynginga. Musikken til den blir dessuten mer bråk enn musikk. Refrenget derimot er utsøkt. Men alt i alt en låt som står ut og som ikke er så verst.
Karakter: 4/6 (21)
Romania - TheodorAndrei – “D.G.T. (Off and on)”
Her er det mye skrik og lite ull. Hva
Theodor mener med sangen aner jeg ikke, og stemma er bra rocka, men den er til tider så skrikete at da går
ørene mine lei før han er halvveis. Heldigvis så er et vulgært sceneshow fra den nasjonale finalen skrotet, og det er nå positivt.
Karakter: 2/6 (34)
Estland hadde et luksusproblem i år med tre knallåter som alle hadde fortjent en tur til Liverpool. Men når to av de var rockelåter som da kom opp mot Alika i Gullfinalen var egentlig veien mot seier grei for henne all den tid rockelåtene stjal poeng fra hverandre. Men hadde f. eks. Ollie kommet til Liverpool med Venom er jeg sikker på at den hadde gjort det meget godt. Uansett, det er Alika vi har å forholde oss til, og sjøl om denne låten har sunket ut av Topp 10 og ned til 16. plass hos meg så er det fortsatt en meget bra låt, og det er spesielt to ting som gjør det: Alikas utrolig sterke stemme til å være bare 20 (hun er født akkurat samme dag som vår Alessandra) og hennes unike tilstedeværelse på scena. Hun viser under hele framføringa at hun eier scena. Kommer hun seg til finale, noe som bør gå greit fra semi 2 bør hun skåre godt hos juryene.
Karakter: 4,5/6 (16)
Belgia –Gustaph – Because Of You
I Belgia vant Gustaph en høyst overraskende seier, bare poenget foran favorittene The Starlings med deres populære deltaker fra 2010, Tom Dice. Det kom også bardust på han, og reaksjonen hans var ubetalelig, litt sånn Örs Siklósi da AWS vant i Ungarn i 2018. Gustaph virker også som en trivelig fyr som omfavner fanmiljøet, og låten er egentlig en hyllest til alle skeive slik jeg forstår den. Men den går inn det ene øret og ut den andre, uten at den engasjerer meg. Dessverre, for dette er en låt jeg gjerne skulle ha likt bedre.
Karakter: 3/6 (30)
Kypros – Andrew Lambrou – «Break A Broken Heart”
Kypros har tatt svenskebussen i år, og det høres. For dette er en type låt jeg har hørt uendelig mange ganger før. Ikke dermed sagt at den er dårlig, det er elementer her som ikke er så verst. Men det er en låt der jeg hele tida vet hva som kommer, det er ingenting som overrasker meg. Og da blir det også noe anonymt når det som trengs i Eurovision er å skille seg ut.
Karakter: 3,5/6 (29)
Diljá er ei flott jente og gjorde et meget positivt inntrykk under et intervju med ESC Norge. Men dessverre synes jeg låten hennes er helt gjennomsnittlig. Det er slikt som jeg føler at jeg har hørt så mange ganger før, så dessverre blir den av de låtene som bare er der uten å gjøre inntrykk. Sjøl om Diljá viser at hun har mye styrke i stemmen sin.
Karakter: 3/6 (31)
Hellas – Victor Vernicos – “What They Say”
Årets
yngste deltaker er den 16 år gamle Victor Vernicos fra Hellas, som er halvt
dansk. I fjor hadde grekerne halvt norske Amanda Tenfjord, så de har en forkjærlighet
for artister med nordiske aner. Selve låten er av typen intetsigende.
Den gir meg ingenting, og bare er der. Det jeg kan si er at
den er rotete, men at det er en voksen tekst unge Victor har skrevet. Og at vi her har en artist som har skrevet låten alene er meget positivt!
Karakter: 2,5/6 (33)
Alt er feil her. Låten er skandaløst dårlig, vokalen er skrekkelig, og den nasjonale finalen var også en skandale. Det sier sitt når polakker ber folk ikke stemme på låten deres i år. Blir ikke overraska om dette blir siste året på en stund at Polen er med.
Karakter: 1/6 (37)
Slovenia – Joker Out – «Carpe Diem”
Slovenia har valgt ut det unge bandet Joker Out, meget populære i hjemlandet til å representere de. Og det gjør de med bravur. Dette er fengende, og det er musikk som gjør meg glad. Bandet har en smittende glede og energi under framføringa som river meg med. Og det gjør at de sniker seg inn på Topp 10 hos meg!
Karakter: 5/6 (10)
Dette er en spennende låt, litt oppstykka, men jeg liker mye av det jeg hører. Det er noe etnisk, og det er også noe moderne her. Et sterkt refreng er det som mest av alt holder låten oppe. Bør gå greit til finale fra semi 2.
Karakter: 4/6 (23)
San Marino – Piqued Jacks – «Like An Animal”
Over 100 artister/låter fra mange land var med da lille San Marino skulle kåre sin Eurovision-låt og de endte opp med et spennnede og hardtarbeidende italiensk indierock-band med en ditto spennende låt. Jeg elsker oppbygginga her, jeg elsker riffene og melodilinja og jeg elsker vokalistens stemme. Og et bevis på at dette er et bra band er at kolleger og konkurrenter som slovenske Joker Out og tyske Lord of the Lost har omtalt bandet og låten i meget rosende ordelag. At de ligger langt ned på rankingen skyldes at de representerer San Marino, hadde de representert et annet land hadde de ligget høyere. Sammen med Albania er dette årets mest undervurderte låt, og finnes det rettferdighet i verden så tar de en finaleplass fra semi 2. (Og for 2. år på rad gremmer jeg meg grønn over ikke å kunne stemme i San Marinos semifinale, men nå skal i det minste en venninne i England stemme på de for meg).
Karakter: 6/6 (4)
Østerrike – Teya & Salena – “Who the Hell is Edgar?”
Dette er en låt som står ut, om forholdene for kvinnelige låtskrivere i musikkbransjen. Men så gjøres det så hysterisk morsomt og med en slik avantgardistisk snert. Den amerikanske forfatteren Edgar Allan Poe blir en uventa del av Eurovision-historien, og dessuten er det fengende som fy. Dette digger jeg, og jeg føler meg trygg på at det blir en solid plassering for Teya & Salena her!
Karakter: 5/6 (11)
Albania - Albina & Familja Kemendi – «Duje”
Jeg skjønte allerede under Festivali i Kënges rett før jul at det var noe spesielt med denne låten, men i begynnelsen var den ikke en favoritt. Men dette er låten som har vokst mest på meg i løpet av sesongen. Jeg skjønte det var noe om en familiekonflikt, men når videoen kom falt brikkene på plass. Det virker som Albina har vært familiens sorte får som foreldrene og søsknene har distansert seg fra. At de nå er forent i og med at de står sammen på scena, men at låten forteller historien om hvordan konflikten var fra Albinas ståsted. Jeg får gåsehud og jeg kan kjenne på smerten hennes, den ligger også utenpå i måten hun synger. Musikken er passe dramatisk til låtens tema, og det nydelige refrenget har jeg på hjernen. Og det er egentlig refrenget som er forsoningen her. En av de aller mest undervurderte låtene i år, og jeg håper inderlig Albina og hennes familie tar seg til finalen fra semi 2, hvor vi ikke kan stemme.
Karakter: 5,5/6 (6)
Litauen – Monika Linkyte – Stay
I Litauen opplevde vi at to låter kom likt etter å ha vunnet hhv. hos juryen og hos folket, og blitt nr. 2 der de ikke vant. Regelen der er at da trumfer juryvinneren folkevinneren, og dermed ble det Monika Linkyte som skal representere Litauen, for 2. gang. (1. gang var i 2015). Vi er ikke alle som er begeistret for det, og som mener at i slike tilfeller burde folkets favoritt gått foran. Det var for øvrig Ruta Mur, som med sin særegne stemme kunne ha blitt lagt merke til i Liverpool. Uansett ikke så galt som skandalen i Polen, her var reglene klare på forhånd og artistene visste hva de gikk til. Hva denne låten angår så er den slett ikke verst. Den begynner tregt, men tar seg godt opp og det er flere fine elementer her. Ikke noen vinnerkandidat, men fra semifinale 2 bør Monika Linkyte ha gode muligheter for finaleplass.
Karakter: 4/6 (24)
Australia – Voyager – «Promise»
Dette er siste året av avtalen Australia har med EBU om
Eurovision-deltakelse, så kan hende er dette siste året de er med. I så fall
gjør de det med et smell. Voyager var min foretrukne vinner av «Australia
Decides» i fjor, men kom på 2. plass til tross for at de vant hos folket. Så at
de får sjansen som internt utvalgt i år er egentlig bare rett og rimelig. Jeg
synes nok Dreamer var en tanke bedre, men likevel er dette en kompetent låt.
Det som ikke bringer den høyere er at den framstår som noe oppstykket. Men det er
fullt av elementer her som jeg virkelig digger, og jeg får den skikkelige
rockefølelsen av dette. Bør ha null problemer med å nå finalen.
Karakter: 5/6 (14)
Utifra dette så er det altså følgende land jeg ønsker videre til finalen: San Marino, Albania, Østerrike, Slovenia, Australia, Estland, Armenia, Georgia, Litauen og Kypros.
Men jeg ser jo at mine to største favoritter ligger langt nede både på rankinger og odds, så skal jeg tippe blir det disse landene som kan juble for finalebillett: Østerrike, Australia, Slovenia, Estland, Armenia, Georgia, Litauen, Kypros, Danmark og dessverre Polen. For det er så mange polakker rundt om i Europa at Blanka har en reell sjanse. Av de andre låtene tror jeg Belgia har størst sjanse til å snike seg med, da det er en låt med en positiv og livsglad atmosfære. Dessuten ser det ut til at Piqued Jacks gjør et solid inntrykk på prøvene, og jeg ser ikke helt bort fra at San Marino kan klare en overraskende, og sett fra mitt ståsted en høyst fortjent finaleplass. Uansett, dette blir også en spennende semifinale!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar