Del 5 av min nedtelling av Årets sanger 2021.
30. Olivia Hyde – An Open Letter To Death
Engelske Olivia Hyde skrev denne sangen som en reaksjon på sin fars død, og har nå kommet ut med en meget kunstnerisk video som virkelig understreker sangens budskap. Og hun har lyktes 100% etter min mening. Musikken er dramatisk, videoen likeså. I sum er dette en pakke som gjør dypt inntrykk på meg.
29. Eva Weel Skram – Sleppe Tak
Eva Weel Skram ser tilbake på sin egen barndom og det å bryte opp fra barndomshjemmet og relaterer det til når hennes egen sønn, snart 6-årige William er den som skal bryte opp. Det er så vakkert, og det er så várt framført. Sjøl om jeg er mann klarer jeg å leve meg inn i de følelsene hun formidler. Da er det en bra sang altså!
28. Lo Stato Sociale – Combat Pop
Nest etter Måneskin var det Lo Stato Sociale (Velferdsstaten) som tiltrakk seg min oppmerksomhet under årets San Remo-festival. Med et hesblesende og aldeles hysterisk sceneshow på en låt som tydelig vis var en kopmmentar til mange av hendelsene som preget verden i forkant av festivalen, som gikk i begynnelsen av mars. Det henspeiles på The Clash og deres Combat Rock i starten, og så baller det på seg. Som sagt helt hysterisk, og jeg elsker det!
27. Eide Olsen – A Human Right
Asgeir Eide Olsen fra Bergen med en skikkelig fin sang om retten til å være seg sjøl, og at en er vakker uansett hvem og hvordan en er. Sangen handler om veien til å finne ut at en ikke hører hjemme i det normale kjønnsbegrepet, og at en er skeiv på en eller annen måte. Men at en uansett blir elsket, og at en av foreldrene får den samme kjærligheten som før en kom ut av skapet.
26. Tom Roger Aadland – Små Sår
Tom Roger Aadland, trubaduren fra Haugalandet med en stillferdig og nydelig sang om de små sårene vi får på livsveien, og som følger oss til graven. Det er så várt og godt framført, og jeg føler at jeg roer helt ned.
25. The War On Drugs, Lucius – I Don’t Live Here Anymore
Ut fra albumet som kom i høst kan jeg godt forstå at The War On Drugs er populære blant kritikerne. For musikken er til tider magisk nydelig, spesielt på denne tittellåten hvor de har med seg indiepop-bandet Lucius. Og vokalbidragene fra Holly Laessig og Jess Wolfe er til å få gåsehud av. Jeg sitter nesten målløs etter å ha hørt dette her.
24. Claudia Scott, Casino Steel – All My Life
Terje Tyslands vakreste sang, spilt inn på engelsk i anledning hans 70-årsdag, av hans duettpartner Claudia Scott og Casino Steel. Dette er så nydelig at jeg både får gåsehud og en stor klump i halsen. Jeg har nesten ikke ord for å beskrive hva denne framføringa gjør med meg.
Enda en sang som går gjennom marg og bein. Om et forhold som aldeles ikke går lenger, og det å forlate det forholdet. Ida synger på en måte som gjør at jeg kjenner smerten hun beskriver gjennom hele kroppen. En av de sangene jeg har spilt mest i år, mye fordi den er på en spilleliste med sangene som ble soundtracket til årets sommer for meg. Ida er en av våre aller ypperste låtskrivere og artister, med en formidlingsevne som er få forunt. Hun beviser det gang på gang, også her.
22. LP – Everybody’s Falling in Love
LP, eller Laura Pergolizzi, født i USA med irsk mor og italiensk far står bak årets break-up album. Skrevet og laget etter bruddet med forloveden. Et album med mye smerte og mye lengsel. Denne sangen bare tar meg helt, med et kor som løfter låten til rene magien. Også dette en artist som synger på en slik måte at jeg kan kjenne på kroppen følelsene hun formidler.
21. NAVIBAND, Ryan O'Reilly – Girl in White
NAVIBAND fra Minsk, bestående av Arciom Lukjanienka og Ksienija Žuk ble nr. 17 i Eurovision 2017 med Story of my Life, som jeg mener er den beste sangen Hviterussland har hatt med i konkurransen. Denne sangen ga de ut ifjor høst som en støtte til de kvinnene som i en reaksjon på Lukatsjenko-regimets brutalitet mot demonstranter etter det fiksa presidentvalget gikk hvitkledde ut i gatene, med roser i sine hender. I år gitt ut på engelsk ved hjelp av Ryan O'Reilly. NAVIBAND er på grunn av dette erklært som fiender av staten, og spilles ikke lenger på nasjonal radio.
En enkel og nedpå sang med et dystert bakteppe, framført av meget modige artister.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar