Et riktig godt nytt musikkår ønskes! Beklager at det har vært stille fra meg de første ti dagene av året, men nå er jeg i gang med 2021 også her! Registrerer også at bloggen har rundet 200000 treff mens jeg har vært borte, og det er litt stas! Det betyr 20000 treff i året på de snart ti årene jeg har holdt på, et ydmykt tusen takk til alle dere som har sørga for det!
Først ute i 2021 er Tove Bøygard og hennes nye album "Eld". Ei plate som er fysisk tilgjengelig nå, men som ikke kommer digitalt før 12.02. Normalt hadde det vært ei utfordring for meg, men hjem fra juleferie har jeg fått min fars gamle radio/CD/kasettspiller som han nå ikke har bruk for etter DAB-ens inntog.
Plata er spilt inn over fire dager i Freddy Holms studio i Halden og utenom mangeinstrumentalisten Holm har Bøygard med seg Eivind Kløverød på trommer og perkusjon og sin mangeårige musikalske samarbeidspartner Jørun Bøgeberg på bass. Og igjen er det blit ei plate med mye god musikk og ditto tekster.
Dette er også et konseptalbum på den måten at det handler om lidenskap eller "eldhug" og "kjærlighetens motstykke i angst og uro, om skyldfølelse og tilgivelsens kunst, og om å stå opp mot likegyldighet" som Bøygard sjøl skriver i presseskrivet.
Dette er også ei plate som viser en artist som tør å bre ut sine musikalske vinger og bl. a. kan jeg merke den gamle rockeren Bøygard i et par låter. Hun er også det norske samfunnets dårlige samvittighet når hun i noen av tekstene refser den veien vi har tatt. Som når det gjelder barna i Moria og at vi bare skal ta imot 50 flyktninger derfra. Det tar hun for seg på en sober måte i åpningssporet Skuld som ikke etterlater noen tvil om hva hun mener vi som land burde ha agert her. Og i Arman I Kors der Bøygard leker litt med heavy metal for å understreke alvoret i at vi i vår rikdom ikke kan snu oss vekk fra verdens elendighet. "Vi kan ikke hjelpe alle" blir til "Derfor kan vi ikke hjelpe noen". "Basta og bunde i vår otte og komfort". La den synke inn!
Singelen som har kommet fra plata er derimot lyse Sorglaus, om å ta vare på i minnet vårt de gode øyeblikkene i livet. Eksemplifisert ved den lykken Tove Bøygard sjøl har funnet med mann og katt på fjellgarden Skrindo der hun vokste opp og som hennes far bygde opp.
Kjærligheten har også gitt Bøygard en ny ro i livet der angsten og uroen ikke er så framtredende lenger. Men av og til kommer den på besøk, og det beskriver hun så innmari godt i Skuggji, en sang og en tekst jeg tror vi er mange som kan kjenne oss igjen i. Musikken har her en dramaturgi som kler teksten meget godt.
Her er det mange perler, som i Slekters Gang der Freddy Holm også trår til med hardingfela. Bøygard tar her for seg Rudolf Nilsens dikt nr. 13 og filosoferer over hvor vi finner karakterene der i dag. Smukke Olga er f. eks, blitt bloggeren som helt avhengig av likerklikk og emojis glemmer behovene til ungen sin. Vi har Hellu som er en hyllest til den store kjærligheten, Von, som er om håpet som alltid holder oss oppe. Som gjør at vi klarer å stå opp til en ny dag og gi oss i kast med utfordringene den gir.
Som sagt så er Bøygard og hennes musikere utrolig flinke til å variere det musikalske uttrykket på denne skiva. Vi har viseperler, vi har litt aggressive rocketendenser, vi har folkemusikk og vi har en god del country. Dette er blitt til en helhet som sitter som fjell hos meg. Og det at Tove Bøygard som jeg nevnte virkelig brer ut sine musikalske vinger på dette albumet gjør at dette har blitt en råsterk start på musikkåret.
Jeg har sagt det før om Tove Bøygard, men jeg må igjen takke en artist som på flere spor gir oss den musikken og de tekstene vi som nasjon trenger å høre!
Karakter: 6.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar