Johan Berggren - Ei Hytte Foran Loven

Johan Berggrens debutskive på norsk, "Lilyhamericana" var den første jeg omtalte ifjor, og den var et hyggelig bekjentskap. Nå er han her, nøyaktig et år senere med oppfølgeren, og igjen er dette blitt riktig trivelig å høre på. F. eks. så gikk jeg lørdagskvelden til sengs gram i hu over at Jorn, eller Jørn Lande røyk ut i delfinalen i MGP. Men humøret steg betraktelig da jeg kobla av med denne musikken her.

Jeg synes å merke at produksjonen er opp et hakk fra ifjor, sjøl om det altså var ei kjempefin plate det og. Det begynner med Mandag, en slentrende sak om et tilfeldig møte mellom gamle kjente på en mandag før tempoet skrus kraftig opp på Kanskje Det Var Like Greit, om et forhold til en vestkantjente som det, ja, kanskje var like greit ikke førte til noe mer. En heftig og kul låt:

 

Platas morsomste innslag, og som fikk opp humøret mitt sist lørdagskveld er Nattverd som handler om å gå på bar med Jesus. En Jesus som ikke har spesielt sansen for Johans forsøk på humor og svarer: "Johan, du trenger ikke kødde med sånt" hver gang Berggren prøver seg på litt tørr humor. Platas kuleste spor rett og slett:  

Tittellåten er tilegna "Vandreren", han som stod bak flere hundre innbrudd i hytter i fjellheimen og forsynte seg med alkohol og mat og som endte sitt liv etter en skade han pådro seg under sitt siste innbrudd. Jeg synes faktisk det er kult at han får seg en vise sjøl om jeg sjølsagt forstår at det ikke var noe moro for de som ble ramma av innbruddene. Særlig fordi han ofte gjorde fra seg inne i hytta.

Johan Berggren er faktisk en av de riktig få jeg fikk oppleve konsert med etter at coronaen slo inn over landet. Vi var vel 20 stk. som klarte å sikre oss billett til konsert med han og Roy Lønhøiden på Moskus i Trondheim i høst. En lun og trivelig konsert der de to trubadurene underholdt oss med mange utrolig fine sanger fra sine repertoar. Jeg har sagt det før, Roy Lønhøiden er en av de aller beste låtsnekkerne vi har her til lands og Berggren ligger ikke langt etter med flere morsomme ord og vendinger i tekstene sine.

Han har også en sang sett fra en kvinnes synspunkt, Sang til Johan. Om det er fra en ex til han sjøl skal jeg ikke ha sagt, men settingen tyder ikke på det da det er fra en liten gård en del tiår tilbake i tid. Og i Burde Ha Vært møter vi en sjølransakende ektemann og far som innser at han burde ha vært mer tilstede både i ekteskap og som far for sine fire sønner. Sikkert en sang en del menn kan kjenne seg litt for godt igjen i. 

Siste låt jeg tar med er Valgt Det Sjøl, også det en sang med herlig hverdagspoesi:

Berggren har også funnet plass til Stein Ove Bergs oversettelse av den gamle Little Featlåten Willin'. Ikke noen overraskelse det egentlig siden kompanjong Lønhøiden for noen år siden var med på en plate med nye versjoner av Berg-viser.

Alt i alt er dette ei meget trivelig plate fra en trivelig og lun kar. At Berggren har valgt å gå over til morsmålet etter at debutskiva hans var på engelsk er meget klokt. For det blir mer ekte, og jeg føler en mye større nærhet til historiene han forteller når det er på norsk. Og for å være ærlig, historien om "Vandreren" hadde ikke fungert på engelsk :) 

Karakter: 5,5.