Michael Rosenberg, alias Passenger har med dette albumet tydeligvis ment å gi folket musikk til oppmuntring og sinnsro i ei vanskelig tid. Og det mener jeg at han har lyktes godt med. Her er låter i kjent Passenger-stil med trivielle temaer, formidlet med Rosenbergs karakteristiske stemme og med den litt nedpå musikken som også har blitt et varemerke for han. Det er blitt ei plate å koble av og ta litt fri fra vår kaotiske verden, noe vi i høyeste grad trenger nå.
Tip of My Tongue er en fengende og god sang:
I samme gate har vi What You're Waiting For:
Men så tar Rosenberg det helt ned i The Way I Love You, som er blitt en aldeles nydelig kjærlighetserklæring. Denne kommer med stor sikkerhet med på min liste over Årets sanger. Det er så fint formidla og spesielt har jeg falt for verselinja: If only you could love yourself the way that I love you.
Og så synes jeg sangen som i tittel henspeiler på albumtittelen, A Song For the Drunk and Brokenhearted er så gjennomført fin, om han som nettopp synger for de fulle og de brustne hjerter.
Det er flere nydelige låter på denne skiva, som Remember to Forget og Nothing Aches Like a Broken Heart. Så er det kanskje et par sanger som er vel nedpå, men alt i alt så har Michael Rosenberg/Passenger laget et album som har tjent formålet: Å få oss til å koble av og flykte en stakket stund fra en gal verden.
Karakter: 5.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar