Vår ukronede vokalistkonge på heavy metalfronten, Jørn Lande hadde i 2016 stor suksess med sitt "Heavy Rock Radio"-album der han gjorde metalversjoner av mange klassiske låter, bl. a. Hotel California og I Know There's Something Going On fra katalogen til ex-ABBA Annifrid Lyngstad. Lande signaliserte tidlig at han hadde flere klassiske låter liggende som han ønska å gå i studio med, og resultatet foreligger nå.
Skiva åpnes med Bryan Adams Lonely Nights som også er spilt inn av Uriah Heep og jeg opplever at Jorn, som er hans internasjonale artistnavn, klarer å sette sitt eget trykk på låten med sin karakteristiske måte å synge på:
En låt jeg ble spent på da jeg så hvilke låter som var med var Needles and Pins. Jeg ble kjent med den gjennom Smokies versjon på slutten av 70-tallet. Låten ble opprinnelig utgitt med Jackie DeShannon i 1963, men også The Searches, Ramones, Gene Clark og Tom Petty er blant de som har spilt inn sine versjoner. Jeg ble ikke skuffa og jeg synes at Jorn på en glimrende måte klarer å balansere det med å ha respekt for originalen og samtidig lage en verjson som en trygt kan si er hans egen.
Dette er alle låter og artister som har inspirert Jorn gjennom hans egen karriere, og han sier da også sjøl at det er viktig for han å behandle dette materialet med en såpass respekt at den opprinnelige artisten føler seg beæret av hans tolkning. Og det tror jeg nok også gutta i Foreigner tenker når de hører Jorns versjon av deres Night Life:
Jeg vil også trekke fram musikerne Jorn har med seg på denne skiva, musikere som er med på å gjøre dette til et gjennomført sterkt album. Tore Moren (gitar), Sid Ringsby (bass), Francesco Jovino (trommer) Alessandro Del Vecchio (keyboards) er en samspilt gjeng som gjør sitt for at dette er blitt en flott musikalsk opplevelse for meg som lytter. De er med på å løfte fram Jorns enorme vokale kvaliteter samtidig som hver enkelt av de også får skinne sjøl når det er plass for det. Andre gitarister er også med som gjester og kompletterer lydbildet, blant de vår egen Trond Holter, kjent bl. a. fra Wig Wam. Og på Dylanklassikeren Queen the Eskimo (Mighty Quinn) som ble en monsterhit for Manfred Mann får vi virkelig høre deilig gitarspill:
Et anna spor som står ut er Don Henleys New York Minute som med sine over 6 min. er et lite monster av en låt. Den jeg avslutter med er Pages' I Believe In You, også denne ypperlig bestaltet av Jorn og bandet:
Ellers er det her bl. a. låter opprinnelig innspilt av Deep Purple, Dio og Peter Gabriel så en skal ikke klage på variasjonen. For meg er dette blitt et nytt bevis på at vi i Jørn Lande har en av verdens beste metalvokalister, med en aggresjon i sangstilen som gir låtene en ekstra piff.
Karakter: 5,5.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar