Drive-By Truckers - The Unraveling

Det er snart fire år siden det forrige albumet til Drive-By Truckers, og så lang tid har det aldri gått mellom album før. Bl. a. skrivesperre for låtskriverne og frontmennene Mike Cooley og Patterson Hood har skylda for det. Men når de endelig fikk løst opp den knuten så gikk de i studio og resultatet er blitt et bitende oppgjør med Trumps Amerika. Og sjelden har ei skive revet sånn opp i mitt indre som denne her, for det er ikke småtterier de tar for seg. Bare albumtittelen sier sitt, om et land som holder på å rakne.

Jeg vil begynne med sangen som har gjort størst inntrykk, Thoughts and Prayers, som er retta mot den eneste responsen som kommer fra Trump og hans likesinnede etter at barn og undommer er skutt ihjel i skolemassakrer. nemlig tanker og bønner. For, som det sies i sangen, det er ikke det som trengs. Det som trengs er en kraftig reaksjon bl. a. i form av strengere våpenlover. Men det skjer ikke med det styret som er i USA i dag og frustrasjonen over det kommer ut her i en av de mildeste låtene rent musikalsk.

Den sterke rockeren Armageddon's Back in Town beskriver følesen av maktesløshet i møte med tilstanden i hjemlandet:

Når jeg får ei plate som dette servert, der både musikk og tekster gjør et dypt inntrykk da føler ihvertfall jeg at jeg har med et monumentalt album å gjøre. Her er det mye sinne, mye frustrasjon som skal ut, men gutta i DBT glemmer ikke at det også skal fungere musikalsk. Og det gjør det til gangs, da dette er musikk som går rett hjem hos meg. En variasjon av sinte, nesten fortvilte rockelåter og mer rolige låter, men fortsatt med et kruttsterkt budskap.

Heroin Again er også en låt fylt med fortvilelse, over den epidemien av narkomani som tar livet av tusenvis av unge amerikanske liv.

En annen låt som gjør et uutslettelig inntrykk er oppgjøret med Trumps mur og behandlinga av de som kommer til grensa med et håp om å skaffe seg et liv i USA: Bare tittelen, Babies in Cages sier det meste om hva som har blitt av landet som bestefedrene kjempa og ofra sine liv for i den 2. verdenskrig:

Til slutt Grievance Merchants som Mike Cooley skrev etter at en kamerat ble vitne til tragedien på et T-banetog i Portland der tre menn som prøvde å gripe inn mot en mann som hetsa to muslimske jenter ble stukket ned med det til resultat at to av de døde. Det er så det går kaldt nedover ryggen når jeg vet den bakgrunnen for sangen:

Jeg kunne like gjerne ha posta noen av de fire andre låtene også, for Rosemary with a Bible and a Gun (som åpner skiva), Slow Ride Argument, 21st Century USA og Awaiting Resurrection er alle sterke historier om et samfunn som mange føler har gått helt av hengslene, med polarisering og dype kløfter mellom landets innbyggere.

Jeg er glad over at Hood og Cooley overvant skrivesperra og fikk skrevet og gitt ut disse låtene. For det er nå engang kunstnere generelt og musikere spesielt sin oppgave å beskrive det samfunnet de lever i og det som ikke fungerer. Jeg sitter ihvertfall igjen med en dyp respekt for et band som har mot til å tone flagg så polarisert som USA er blitt. Det er mulig de mister noen fans med å være så direkte, men når alt kommer til alt så er nok det "fans" de er glad for å bli kvitt.

Karakter: 6.