David Mayfield - Boy Howdy!

David Mayfield er en artist som jeg egentlig vet veldig lite om, bortsett fra at han flytta til Ohio i 2015 etter å ha gått lei av tilværelsen som musiker i Nashville. Etter noen år utenfor musikken har han fått tilbake gnisten og det har resultert i ei skive som foreligger nå. Det er musikk med nært slektskap til bluegrass som det her er snakk om, og etter noen lytt nå må jeg si at dette er musikk som er helt i min gate.

Mayfield har med noen venner på skiva, blant dem en av mine store favoritter Jennifer Nettles fra Sugarland. Jeg kan høre henne hist og her i duett med Mayfield, men ikke som vokalist alene. Der er det Mayfield som råder grunnen.

Åpningssporet The Slow Poison handler om den giften sjalusi kan være i et forhold:

Det er et par låter her der bluegrassen blir vel hastig etter min smak, men det er egentlig bare småpirk. For Mayfield viser en musikalitet som betar meg og som gjør det til en fornøyelse å høre på denne plata. Og så er det noen sanger som står ut, ikke bare pga. musikken men også for det tekstlige budskapet.

Et meget godt eksempel på det er Blacksmith at Bull Run der jegpersonen bestemmer seg for å reise i krigen og der hans kjære skjønner at han på en måte er død og ikke vil komme tilbake i live når han har gått på toget hjemme. Dette er en histore som gjør inntrykk og derfor er det en sang som jeg ikke glemmer så lett:

Dere som følger meg vet at jeg setter stor pris på gode og troverdige historiefortellere, og Mayfield er helt klart blant de. Og You Can't Hurt Me, Like I Can er en av disse gode historiene Mayfield forteller. På en aldeles eminent måte, jeg merker at jeg kan leve meg inn i og se for meg det han beskriver. Og her kan jeg høre Jennifer Nettles' tilstedeværelse:

Up All Night er også et høydepunkt på skiva og her har jeg vært så heldig å finne et liveopptak med hans band The David Mayfield Bluegrass Parade. Dette er en gjeng med bøttevis med humør og spilleglede:

Til slutt må jeg ta med A Stranger Says Hello, også dette vidunderlig bra fortalt, om en som ber en kjenning hilse til en person han beundrer med at "en fremmed sa hallo":

13 låter har David Mayfield funnet plass til på litt under tre kvarter. Jeg koser meg skikkelig, så småpirket jeg nevnte i begynnelsen betyr ikke noe. For her er det så mye musikalitet, vakre harmonier, godt fortalte historier og med mer enn behagelig sangstemme hos Mayfield at jeg er solgt. Og da blir karakteren deretter :)

Karakter: 5,5.