Ags Connolly - Wrong Again

Ags Connolly er en engelskmann som er ute med sin tredje fullengder, og her snakker vi om det vi kan kalle "old school" country. Denne skiva her ble faktisk kåra til "Månedens Album" i oktoberutgaven av det engelske magasinet Country Music People, og dermed var interessen min vakt.

Og joda, dette er enkel og grei countrymusikk som jeg virkelig kan like. Uten særlig med staffasje, men der fela og steelen er høyst tilstede. Åpningssporet I'll Say When gir tydelige signal om hva lytteren har i vente de neste 37 minuttene:

Tekstene er egentlig ganske typisk country, om tapt kjærlighet, om barbesøk og livets små nederlag. Favorittsporet mitt er Say It Out Loud, om et barmøte med en trubadur som har sett ekteskapet sitt gå fløyten og som har behov for å snakke om det, ikke bare snakke, men snakke HØYT. Dette er skikkelig bra country:

Jeg har også funnet ut en akustisk liveversjon av en av låtene, Wrong Again (You Lose A Life) der Connolly tar et uttrykk fra gamingverdenen og plasserer det inn i en historie om tapt kjærlighet

Det er kjekt å oppleve en artist som er såpass tradisjonstro som Connolly, og som klarer å lage såpass levende musikk som han gjør. Han har også noen tekstmessige gullkorn som i Indian Sign, som er en nydelig sang om det å være annerledes og likevel bli til noe, men til en pris. "I became someone, but I lost in love every time".

Jeg synes Connolly er klart best når han befinner seg i det musikalske landskapet jeg har gitt eksempler på i disse tre videoene. Balladen Lonely Nights in Austin tar ikke helt av hos meg. Den andre balladen Then and Now er noe bedre, det skal sies. Ni av ti låter er sjølskrevne, unntaket er en litt spesiell cover av klassikeren Early Morning Rain som han kjører litt mer balladeprega enn originalen. Den satt ikke hos meg til å begynne med, men på tredje lytt merka jeg detaljer som gjorde at den vokste på meg.

Connolly avslutter plata med den herlige honkytonksaken Sad Songs Forever, som altså er mye mer livat enn hva tittelen skulle få en til å tro:

Jeg har etterhvert skjønt at countryen lever i beste velgående på de britiske øyer. Min begeistring for My Darling Clementine har jeg skrevet om flere ganger og ifjor lot jeg meg fascinere av nordiren Jordan Mogey. Ags Connolly føyer seg fint inn i rekken og gjør at britisk country absolutt er verdt å følge!

Karakter: 5.