Luke Combs - What You See Is What You Get

Luke Combs er The Big Deal i mainstreamcountryen for tida og har vært det siden debuten med "This One's For You" i 2017. Nesten et år på toppen av countryalbumlista ble avløst av 50 nye uker på topp med en DeLuxeutgave av samme skive og delt rekord med Shania Twain før han sjøl sørga for at han ikke fikk rekorden alene med denne skiva her. Ei skive der han egenhendig har stått for coveret:

Og det er en form for gigantomani som oppleves her, og Combs er ikke alene om det innen country. Der de fleste andre legger seg på rundt 10 spor når de lager album går Combs for 17 og vi får 1 time musikk. Det er ihvertfall en håndfull låter for mye. For sjøl om det er mye bra her, så er det også noe jeg ville kalt listefyll hvis det vi sammenligner med politiske lister til valg. En samling testosteroncountry og temmelig intetsigende låter som stamper på stedet hvil og går ingensteds. Hadde låter som Beer Never Broke My Heart, Refrigerator Door, Even Though I'm Leaving, Moon Over Mexico og Blue Collar Boys for å nevne noen blitt sjalta ut så hadde jeg omtrent bare hatt godord å si om dette albumet.

For lyspunktene finnes, og heldigvis akkurat nok til at denne skiva lander ned på den positive sida hos meg. Det er nemlig når Combs drar opp tempoet at jeg får godfot. Som med Lovin' On You, for her er det drivet jeg vil ha:

Det røsker også godt når han i "drikkevisa" 1,2 Many får med veteranene i Brooks & Dunn:

Reasons er en av de få litt roligere låtene der jeg synes Combs lander fjellstøtt fordi her varieres lydbildet i forhold til de låtene i samme dur som blir stående og stampe. Det er en variasjon i instrumenteringa her som gjør dette til en meget bra låt:

Reasons starter et beite med meget fine låter fra låt 9 t.o.m. låt 15 på skiva. Det er disse sangene som redder hele albumet for meg, for her viser Combs at han har et talent som gjør han er verdt å høre på til tider. Nedpå Dear Today er faktisk en liten perle, om morradagen som svipper innom for å fortelle dagen i dag at han ikke må bli tatt for gitt. Litt enkel livsvisdom som vi alle bør stoppe opp og reflektere over hva innebærer for livene våre:

På Does To Me får Combs med seg Eric Church og dette er en småherlig låt der jeg igjen liker den variasjonen i lydbildet som jeg dessverre ikke hører på de låtene som går inn det ene øret og ut det andre:

Rockeren Angels Workin' Overtime er den herligste låten på hele skiva:

I tillegg har vi godlåter som Every Little Bit Helps, All Over Again og tittelsporet som gjør at denne skiva altså akkurat ramler ned på den positive sida hos meg. Hadde la oss si sju låter vært luka bort hadde vi sittet med ni kremlåter og en så där og det hadde bare vært godlåt fra meg. Men når det dessverre i mine ører er en del daukjøtt med så blir det

Karakter: 4.