Lucinda Williams

Bildet har jeg henta fra metroactive.com, fotograf ukjent.

En kan trygt kalle Lucinda Williams en "late bloomer". Hennes store gjennombrudd kom som 45-åring i 1998 med "Car Wheels On A Gravel Road". Før det hadde hun gitt ut album i 1978 og 1980 uten videre suksess. I 1988 kom hun med et sjøltitulert album og en av sangene på den, "Passionate Kisses" ga Mary Chapin Carpenter (som jeg kommer tilbake til om ikke lenge) en kjempehit og som følge av det fikk Lucinda en Grammy i 1994 som låtskriver pfor "Årets Countrylåt".

Så i 1998 kom altså endelig gjennombruddet for Lucinda Williams med "Car Wheels On A Gravel Road", der hun kombinerte rock, country, blues og americana som likevel ga henne en distinkt stil og et album som også lyktes kommersielt. Hun vant en ny Grammy og albumet fikk veldig gode kritikker.

Best på denne liker jeg "Metal Firecracker":

"Drunken Angel":

"Right In Time":

Ingen av albumene Lucinda Williams har gitt ut i ettertid har solgt så bra som dette, men det har vært gode album som har fått meget gode kritikker og hun er blitt en meget anerkjent artist og låtskriver.

"Essence" kom i 2001 og der er det tittellåta som skiller seg klart ut, med en tekst som er meget direkte, for å si det sånn......:

"I Envy The Wind":

"World Without Tears" fra 2003 og et livealbum fra 2005 har jeg ikke, men jeg har "West" som kom i 2007. Der vil jeg trekke fram en sang med en tekst til ettertanke og med et meget sjeldent tema i populærmusikken: "Fancy Funeral":

"Are You Alright?":

I 2008 kom "Little Honey" som jeg ikke har, men jeg har det nyeste albumet, "Blessed" fra 2011. Her er "Copenhagen":

"Buttercup":

Jeg begynte ikke å høre på Lucinda Williams for alvor før ifjor, men nå er hun blitt en artist som jeg har stor respekt for. De albumene jeg har med henne er gjennomført gode. Det er sterk musikk, gode tekster og en artist med en helt særegen stemme.