Ryan Bingham. Foto: Donnie Hedden.
Hvert år åpner jeg en spilleliste 1. januar som jeg kaller «Årets sanger» med årstallet. Jeg nominerer låter hele året, og så når slutten nærmer seg hører jeg gjennom lista og kommer fram til de låtene jeg vil framheve. I år ble lista på 205 låter, og de er nå skalert ned til 85. Det synes utrolig mye, og noen vil kanskje mene at jeg ikke er streng nok.
Men sånn er det, jeg vil gjerne skrive litt om disse 85 sangene. Noen av de har viktige tekster inn i den tida vi lever i, noen er viktige i forhold til det å være menneske, mens de resterende er med fordi de rett og slett er fin musikk som fenger meg. Jeg ber om at plasseringene ikke tas så nøye, alle 85 er sanger som gir meg gode opplevelser når jeg hører på de.
Det blir fire innlegg, det første består av 25 låter, så blir det 3 x 20. Og link til YouTubevideo ligger i tittelen.
85. Morgan Pain – She’ll Get Away With Murder
Jeg ble for seint oppmerksom på albumet til Sunndalstrioen Morgan Pain til at jeg fikk skrevet om det, men denne låten her beit jeg meg merke i. Dramatisk tittel, og ditto tekst og musikk som passer godt til en slik tekst og tittel.
84. Deiggji – Kom lat okkum dansa
Vi skal til Færøyene og artisten Deiggji, som jeg heller ikke rakk å skrive om. Men som nå på slutten av året leverte et variert og spennende album. Denne låten her minner litt om svensk folkemusikk i koringa, fengende og fin er den.
Når sjøl den gamle Smokievokalisten Chris Norman er bekymra for veien verden tar, da er det alvor. Jeg lar meg berøre av en eldre artist som etter å ha underholdt sitt publikum et langt liv nå uttrykker sin bekymring for verden.
Slowdives album everything Is alive var i mine ører for ujevnt til at jeg omtalte det i eget innlegg, men denne låten her stakk seg ut. Den er drømmende og den er retro, det er litt 80-tallsvibber her som jeg faller for.
81. Gintariniai Laikai, Monika LIU – Nemyléjau taves
Vi skal til Litauen og denne nydelige låten som jeg ikke forstår teksten på. Men likevel er den så fin i sin musikk og sin oppbygning at den bare må med.
80. Ole Kirkeng – Stupid Questions
Ole Kirkeng er en av de etter hvert mange artistene som har gitt meg minneverdige konsertopplevelser på den nydelige intimscena på Bar Moskus i Trondheim. Denne amerikana-låten fra hans debutalbum er så fengende at humøret stiger merkbart mens jeg hører på den.
79. The Last Hurrah (!!) – I Do Believe
2023 ble året da jeg endelig oppdaga dette vidunderlige musikkprosjektet til bergenseren HP Gundersen. Og denne låten her er deilig slentrende, og med en lett henslengt og sober vokal av Marie Due.
78. Vermú, Karmento – Fandanguillo manchego
En spansk låt som oser av glede, som er sjukt fengende, og som er som en vitaminpille på mørke vinterdager!
77. The Wandering Hearts – Hesperus
Engelske The Wandering Hearts sender meg tilbake til 60-tallet og The Mamas & The Papas usigelig vakre harmonier med denne deilige, drømmende saken.
76. Lucinda Williams – Rock’n Roll Heart
Gode Lucinda Williams forteller oss hva som er så grensesprengende og rått med rocken. Har du et rock’n rollhjerte får du mye musikalsk glede i livet.
Drønn er en av mine norske rockeoppdagelser for året, og denne sterke låten om en kvinne og hennes kamper i livet berører mitt følsomme musikkhjerte.
74. Stiko Per Larsson – För vem ska jag vare rädd
Stiko Per Larsson er en blomst for seg selv på den svenske musikkhimmelen med sine ukentlige onlinekonserter og sine helt spesielle fans som kaller seg Stikostalkers. Denne låten her fra hans album av året er et av årets fineste kjærlighetssanger.
73. Achille Lauro, Rose Villain – Fragole
Igjen en sommerhit fra uforlignelige Achille Lauro. Her gikk han i kompaniskap med Rose Villain i en hyllest av jordbæras fortreffelighet. Rose Villain får vi for øvrig se i Sanremo 2024 i februar!
72. Dropkick Murphys – Run Hitler Run
På Dropkick Murphys andre album med Woody Guthrie-tekster finner vi denne hysterisk morsomme saken med noen av 2. verdenskrigs verste menn i persongalleriet. Sjølsagt med en alvorlig undertone.
40 år etter at det skulle vært utgitt kom endelig det som skulle være Kirsty MacColls andre studioalbum. Et herlig 80-tallsalbum der jeg spesielt falt for denne her. Utgitt tidligere på samlealbum, men helt ny for meg, og derfor må den med.
Med denne herlige låten tar Dagny en gang for alle livet av mine fordommer mot norsk samtidspop. Når sjøl en 60 år gammel gubbe faller for en norsk poplåt av 2023 så betyr det kun én ting, at den er sabla god!
69. Willie Nelson – You Left Me A Long While Ago
Mannen er 91 år, men Willie Nelson gir fortsatt ut godmusikk i et tempo som nesten tar pusten fra en. Dette her er en av de fineste countrylåtene som er gitt ut år. Det er dette som ER country, ferdig snakka! Nydelige harmonier, en klassisk countrytekst og Willies fortsatt lune stemme.
Ikoniske LP kom med et album som satte dype spor i meg i år, og jeg gleder meg vilt til å oppleve hen live i Oslo Spektrum 25. februar. Denne hjerteskjærende bruddlåten berører sterkt grunnet den inderligheten LP legger i sin vokal.
67. Pegasus – Skylder Håpet alt
For en som er 60 og som nylig har fått innvilga uføretrygd treffer denne låten og teksten rett i hjertet. Nei, jeg skal ikke gi opp, jeg har fortsatt håp og drømmer, og med sin vokal formidler Tommy Nilsen dette på en så fin måte at det gir meg klump i halsen.
66. Thea Gilmore – Nice Normal Woman
Dette er en helt spesiell låt der Thea Gilmore tar opp det stereotypiske kvinnesynet i populærkulturen. Med en ironisk snert i stemma får hun meg til å tenke og forstå.
I 30 år har Henning Klevmark og hans Hjerterknekt levert jordnære betraktninger om livet fra sitt Hadeland, men innimellom har det også vært låter og album der mye frustrasjon måtte ut. I denne låten følger vi veien fra et rastløst ungdomsliv over flere kontinenter til det rolige og stille livet i hjemtraktene når sinnet og kroppen er blitt mer moden.
64. The Beatles – Now And Then
Selvsagt må den “nye” Beatleslåten med, der en med kunstig intelligens har greid å isolere John Lennons vokal på et gammelt opptak, og så har gode krefter med Paul og Ringo i spissen lagt på musikk og stemmer. Og The Beatles anno 2023 er fortsatt fløyel for ørene!
63. Tyler Childers – Space and Time
Det er noe
svulstig over denne kjærlighetserklæringa fra Tyler Childers, men han gjør det
med en så inderlighet at det blir bare vakkert å høre på. Det er en cover, men Childers gjør den til sin egen.
Lucy Spraggans oppgjør med en partner som prioriterer «det søte liv» framfor henne berører. Mer er egentlig ikke å si.
61. Ryan Bingham – River Of Love
Helt siden Ryan Bingham ga meg Årets album i 2019 med såre American Love Song har jeg venta på neste musikalske trekk fra han. Noen små drypp har det vært, men i år kom en EP der spesielt denne her berørte. Jeg hører den samme sårheten som satte meg helt ut for fire år siden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar