tirsdag 28. januar 2020

Oscar Danielson - Det här kan bli året som jag faller


Oscar Danielson er en svensk trubadur som jeg ble tipsa om gjennom en link fra en god musikkvenn til en opptreden han hadde på Lindmo for noen år siden. Jeg fatta interessen og fant ut at han faktisk har kommet med nytt album nå i januar.

Danielson har gitt ut plater siden 1996, men ikke bare for voksne, han har også gitt ut noen plater for barn og vant i 2012 en Grammis (svensk Spellemann) for Beste barnealbum.

Snurrig tittel på denne skiva som består av bare åtte sanger, men alle er av en viss lengde og derfor er dette likevel blitt et variert og rimelig helstøpt album. Året Som Jag Faller er innledningslåten der Danielson spekulerer i om det er i år han må betale prisen for alt galt han har gjort i livet så langt:


Det tok litt tid før jeg fikk denne sangen under huden, men nå sitter den meget godt og det er noen morsomme og gode livsbetraktninger Danielson kommer med her. Det samme gjelder Tröst, en sang som har det jeg vil kalle en spennende monotoni i musikken! Jag Kommer Träffa Nån Ikväll er en observasjon av et vorspiel noen venninner har før en jentetur på byen og hvilke forventninger som ligger i luften:


Jag Vil Ringa Min Mamma er en favoritt på denne skiva, om dørstokkmila det av og til er å ringe til sine gamle for å høre hvordan det står til og får høre morens betraktninger om at hun røyker for mye , men er for gammel til å slutte. Ikke bare teksten, men musikken her er også nydelig.


Dette er blitt ei morsom plate og jeg skjønner at Danielson er en trubadur som har evnen til å bruke overraskende vendinger og ord i sine tekster, og også overraskende innfallsvinkler. Jeg blir fascinert av den verden han beskriver og jeg synes det er rimelig behagelig å tilbringe nesten 40 minutter i hans selskap.

Plata har vokst på meg siden jeg begynte å høre på den. Til å begynne med var det bare fire sanger som falt i smak, men etterhvert som jeg har blitt kjent med de andre fire hører jeg også kvalitetene som ligger i de. Derfor er dette blitt ei skive som på en måte er blitt en behagelig pause i hverdagen. Oscar Danielson tar meg med på en fin reise og han maler ut bilder som jeg levende kan se for meg.

Til slutt vil jeg trekke fram det vakre avslutningssporet Ung Kärlek som rett og slett er et råd fra en voksen til en unggutt om å ta imot kjærligheten han ser ei jente vil gi han:


Som sagt så er dette et album som har vokst på meg, fra en 4-er, til 4,5 og til jeg til slutt landa på en velfortjent......

Karakter: 5.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar