Martha L. Healy - Keep the Flame Alight

Martha L. Healy er en skotsk artist som har gitt ut et album innspilt i Nashville, men med klare linjer tilbake til hennes musikalske røtter i Skottland. Hun vokste opp i et hjem der bl. a. Eagles, Traveling Wilburys og The Dubliners roterte på platetallerkenen. Den inspirasjonen er tydelig å høre på denne skiva.

Åpningssporet No Place Like Home kan umiddelbart virke som en nokså banal hyllest til stedet der en kommer fra. Men for Martha Healy er det ikke bare en hyllest. Hun forteller at hun kom til et punkt der hun måtte forlate Skottland og komme seg bort derfra en periode. Derfor er ikke bare dette en hyllest til hjemstedet, men også en fortelling om tingene hun ikke liker ved Skottland:

Noe jeg fort la merke til er at Healy er meget god til å fortelle historier på en måte som får de til å høres ekte ut. Jeg kan forstå at det er slik hun forteller i tekstene sine, og enkelte av de kan jeg også relatere til. Som Fall In Love Again som er om det å klare å legge et forhold bak seg og tillate seg å forelske seg igjen:

Et høydepunkt blant de ti låtene på skiva er Woman With No Shame der Healy forteller historien om en kvinne som tar for seg av livets gleder, men som stiller seg spørsmålet om det er egentlig slik hun ønsker å leve livet. Musikalsk sett er dette en fengende perle. Her et liveopptak fra releasekonserten på Glasgow Americana Festival nå i høst:

Da Healy for en periode søkte vekk fra Skottland var det Nashville hun dro til og alle låtene er skrevet der. Ni av de alene, en sammen med koristen på plata, Wendy Newcomer. Innspillinga skjedde også i Music City med erfarne studiomusikere derfra. Men likefullt hører vi altså at dette er en britisk artist med klare musikalske inspirasjoner fra hjemlandet og Irland.

I Sisters to Strangers forteller Healy den sterke historien om hvordan to søstre som var tett knytta til hverandre i oppveksten kan gli fra hverandre som voksne:

Healy varierer sitt musikalske uttrykk utover skiva og viser med det at hun har stor spennvidde og et stort talent. Det er noe ekte over det hele som gjør at jeg som nevnt over tror på de historiene hun forteller i tekstene sine. I Mickey forteller hun om gutten som reiste hjemmefra og aldri kom tilbake sjøl om moren hele tida hadde døra åpen for han. Og så i siste strofa kommer det fram at den som forteller historien er Mickeys mor. Unmade Bed er om ungdomskjærestene som møtes igjen etter 25 år, også her en historie som er fortalt med dyp respekt for de som har vært i den situasjonen. Tittelsporet Keep the Flame Alight er mer nedstrippa og handler om å finne flammen i sitt indre og holde den levende.

Livin' Someone Else's Dream er om hun som lever livet slik hun er blitt fortalt, men som gjør opprør mot det. Livet er ikke blitt som hun så for seg som barn og nå ønsker hun å leve sine egne drømmer. We Will Be Okay er en oppmuntrende låt der trekkspillet er et fremtredende instrument. Men siste sangen jeg vil poste er også albumets siste, Don't Give Up. En låt som jeg føler snakker rett til meg i den livssituasjonen jeg er i nå, boende alene etter et samlivsbrudd.

Når jeg skulle sette karakter på dette albumet var jeg veldig i tvil, 5, 5,5 eller 6. For et par av låtene er ikke 100% der jeg vil ha de musikalsk, men på den annen side har jeg dyp respekt for hvordan Healy vil at de skal låte, den spennvidda det er i musikken og ikke minst de sterke og gode tekstene. Det blir en helhet av ekthet, nærhet, varme og kjærlighet til musikken og historiene som gjennomsyrer alle låtene. Derfor landa jeg på:

Karakter: 6.

PS: Så må jeg beklage en skrivefeil i forrige anmeldelse av skiva til Jay Bragg. Rett karakter skal være 4,5, dessverre kom jeg i skade for å skrive 5,5. Det er nå retta opp.