Ane Brun

Foto: tv2.no


Ane Brun er jo fra samme by som meg, Molde, og jeg burde nesten være programforplikta til å like hennes musikk. Men så har det ikke vært. Da jeg opplevde henne på utescena på Romsdalsmuseet under Moldejazz i 2009 var det en innadvent artist jeg så. En artist som ble for rolig, musikken fenga meg ikke.

I år ga jeg Ane Brun en ny sjanse, og denne gangen var det helt annerledes. Jeg fikk oppleve en artist som har utvikla seg, som gjorde mer ut av seg og som lagde mer liv på scena. Musikken var også mye mer forfriskende og jeg fikk en meget positiv konsertopplevelse.

Derfor kjøpte jeg fjorårsalbumet "It All Starts With One", som jo ga henne en Spellemann. Jeg må nok innrømme at det var mer liv over en del av sangene live enn på albumet. Det er litt tilbake til det litt for rolige, litt for melankolske. Men bevares, Ane Brun har ei særegen stemme som kler låtmaterialet meget godt. Jeg skjønner derfor veldig godt hvorfor hun er en artist mange setter pris på. Og det er godt mulig at dette er et album som vil vokse hos meg, som jeg vil like mer og mer for hver lytting.

Det er naturlig å velge sangen "One", som albumtittelen springer ut fra. Og dette er besteninga hun hadde på Moldejazz i år, ja, Ane Brun sjøl har de samme gevantene som den konserten:

Dette er et dobbaltalbum og fra Disc 2 har jeg valgt "Queen And King" som er litt uptempo og derfor stikker seg ut, noe som gjør at jeg liker den ekstra godt.