Fra v: Maria Persson, Lasse Lundberg (grunnlegger av bandet), Jakob Svensson, Rikard Andre og Robert Norberg.
På første kveld av Seljordfestivalen opptrådte det svenske bandet Blender, et band som både jeg og kjæresten min likte veldig godt. Fengende og god musikk, ikke helt typisk danseband, mer popete. Vi snakka med et par av medlemmene etterpå, Maria Persson og Robert Norbergog de gjore også der et godt inntrykk. Det var tilbud om 5 CD-er til kr. 200,- så vi kjøpte alle fem.
Blender ble danna i 2002 og har gitt ut ni album, fire av dem i en egen serie med coverlåter: "Live i studo 1 - 4", og de tre siste av de var blant de jeg kjøpte. Ellers kjøpte jeg "Välkommen In" fra 2009 og "Ingen Utan Mig" fra 2011.
Å finne videoer på YouTube med Blender er ikke helt enkelt siden Blender også er et 3D-programvare for modellering, animering og rendering.
Sommeren er på hell og livet er tilbake til de faste rutinene. Det har vært en strålende sommer. En måned sammen med kjæresten, ei uke hver for oss før hun og hennes yngste sønn på 13 var hos meg i to uker. Var rett nok på jobb på dagtid, men var utrolig fint likevel.
Det ble også mye musikk i ferien, Seljordfestivalen har jeg jo skrevet om. I Molde var vi på to konserter. Først med Ytre Suløen, noe som ser ut til å bli en tradisjon all den tid jeg har en kompis som er trompetist der. Skikkelig tradjazz, eller gladjazz som jeg kaller det og med en energisk og rett ut fremragende vokalist i Tricia Boutté-Langlo. Den andre konserten var med Valkyrien Allstars og Tuva Syvertsen i Alexandraparken. Den dama har stemme!
Jeg ga kjæresten min en iPodClassic i bursdagsgave i juni, maken til den jeg har. Ikke å oppdrive i butikk lenger, men heldigvis på nett. Det er den beste iPoden med 160GB, at de nyeste modelllene knapt har halvparten av den kapasiteten er bare idiotisk. Jeg har nå 10355 sanger på min og har fremdeles snaue 75GB ubrukt plass.......
Kjæresten min tok likegodt for seg hele CD-samlinga mi når hun var her og da jobben var gjort etter ei drøy uke tok det 2 1/2 time å få inn alle sangene på iPoden. Med det til resultat at hun nå har ca. 400 flere sanger enn meg.....:)
Ellers ble det kjøpt mye musikk i ferien. Jeg holder på med M i gjennomgangen av CD-ene mine, men har som prinsipp at når jeg kjøper nye så presenterer jeg de fortløpende hvis jeg har vært igjennom artistene på den forbokstaven. Og med alt det jeg har kjøpt i sommer har jeg en del å ta igjen for å si det sånn......
Den første, eller rettere sagt de første er Beth Hart & Joe Bonamassa. Jeg er som dere vet stor fan av Beth Hart og sannelig var jeg nær å oppleve henne live i sommer. Da jeg og kjæresten min var i Kristiansand hadde vi en dag sammen med to av barna mine, og da vi var i Nupenparken hørte vi de 2-3 siste sangene av Beth Harts konsert på Odderøya Live like ved. Synd jeg ikke fikk vært der, men det var viktigere med samværet med barna.
Okke som, Beth Hart kom tidligere i år ut med et album sammen med sin musikalske kompanjong Joe Bonamassa, "Seesaw". Og du vet hva du får av Beth Hart, en stemme med sjel og en artist som gir alt for å formidle følelsene som ligger i den enkelte sangen. Det er coverversjoner, javel, men Beth Hart gjør de med en ydmykhet og respekt overfor originalartistene som en skal lete lenge etter. Her er blues, jazz, rock, Beth Hart behersker alt.
Først, en video om innspillinga av albumet:
Tittellåta, gjort kjent av ingen ringere enn Aretha Franklin:
"If I Tell You I Love You", skrevet og først framført av Melody Gardot:
"Strange Fruit", tidligere gitt ut med bl. a. Billie Holiday og Nina Simone og Beth Hart skriver i omslagsheftet at det er sistnevntes versjon hun har hørt mest på. Teksten er fra slaveritida:
Til slutt, Tina Turners herlige rockelåt "Nutbush City Limits":
Skaff deg dette albumet, du vil ikke angre, dette er sang og musikk med sjel og innlevelse!
Sommertid er festivaltid og endelig fikk jeg og kjæresten min med oss en musikkfestival fra start til slutt. Da tenker jeg på en festival der alt skjer på et lite område, ikke som på Moldejazz, hvor jeg er hvert år, der det er mange konsertarenaer rundt om i byen.
Vi ankom åpningskvelden rett etter at Spellemannsvinnerne Pegasus dro i gang festivalen fra Cafescena, i pøsende regnvær. Ingen god åpning værmessig, men med overskya oppholdsvær torsdag og strålende sol fredag og lørdag ble det også en værmessig suksess. Vi var ikke noe på dansegolvet, men vi suga inn festivalstemninga til fulle, kom i prat med mange hyggelige folk og ikke minst nøt vi musikken. Bilder ble tatt, likeså noen videoopptak, de kommer jeg tilbake til ved et senere innlegg.
Det var ikke alle band og artister vi fikk med oss av de 19 som var på plakaten, her vil jeg presentere en video med hver av de vi hørte på, og med noen ord om inntrykket av artistene.
Først ute er altså Pegasus, som velfortjent vant Spellemannsprisen i dansebandklassen i vinter. Velfortjent fordi dette er ungdommer som har fornya sjangeren og som har en mer popete stil enn de fleste andre. Dessverre har de etter at de vant Spellemann hatt en smule negativ publisittet. Det ble mye støy på sosiale medier etter at sjarmøren på keyboards, Odd Arne Sørensen, mer eller mindre fikk fyken i slutten av april. Forskjellige versjoner verserer om hvordan det hele skjedde, jeg lar det ligge nå. Pegasus lanserte ny CD, med en tittel noen vil si er treffende, "Vendepunkt"åpningskvelden. Jeg har valgt den første singelen derfra, "Bank-Bank" med Ronny Nilsen som vokalist:
Pegasus var på scena hele fem ganger i løpet av onsdag og torsdag, vi fikk med oss tre av settene. I tillegg fikk vi begge tatt bilder av oss sammen med bandet.
Aristocats overtok etter Pegasus onsdag, også de mye på de forskjellige scenene i dagene som fulgte. Ikke et band etter min smak 40-årsjubilantene fra Rogaland. Når de har hele tre coverlåter fra Vassendgutane synes jeg det er i drøyeste laget. Men populære var de, såpass at festivalpublikummet stemte de fram som Årets Festivalband, en kåring som skjedde fra Hovedscenen seint lørdag kveld.
Dette er et band det er vanskelig å finne på YouTube, det sier seg jo sjøl med det navnet. Da er det snutter fra filmen med samme navn som dominerer totalt, og jeg gidder rett og slett ikke å lete meg fram til videoer av et band jeg aller helst vil la forbigå i stillhet.
Ole Ivars forbigår jeg også i stillhet, vi benytta deres sett til å komme oss opp på folkehøgskolen og få installert oss på rommet. Men etter de var svenske Blender, med Maria Persson i spissen en hyggelig overraskelse. Ungdommelig band ikke ulik Pegasus i stilen. Her er "Ingen Ingenting":
Torsdag var et nytt svensk band de første vi hørte, Pia Pihlgrens. Et bra band det også, "Snälla Rara" her;
Et stort høydepunkt var Anne Nørdsti og hennes to sett. Jeg våger påstanden om at hun er en av Norges aller beste entertainere, uansett sjanger. Hun har slik en tilstedeværelse på scena og kontakta hun har med publikum er unik. Hun hadde blitt stjerne uansett hvilken sjanger hun hadde satsa på. det er jeg ikke i tvil om. Vi snakka med henne etter første settet og hun er en artist som virkelig gir av seg sjøl. En drøm er å se Anne Nørdsti i MGP. Med rette låta hadde hun grusa all motstand, punktum!
"Dele Natta Med Deg":
Over til Rune Rudberg........ Platgeslepp på Seljord og rett inn på 2. plass på VG-lista. Spaltemeter på spaltemeter har blitt skrevet om trøgstingen som da han slo igjennom med "Ut Mot Havet" på slutten av 80-tallet ble totalt ignorert av lokalavisa Indre Smaalenenes Avis. (Jeg vet fordi jeg bodde i nabokommunen Eidsberg da).
Jeg lar hans eskapader med damer og bevegelser på den gærne sida av loven ligge. Vi hørte på hans første sett og det var greit nok. Har valgt en låt fra den nyslupne plata: "Nå ere fredan igjen":
Superstjernene Lasse Stefanz hørte vi såvidt på før vi bevegde oss til Danselåven og et nytt sett med Pegasus. "Riktig Kärlek":
Fredag prioriterte vi kveldssettene fra kl. 20. Hovedscena ble tatt i bruk og først ute var Vagabond, et av Norges beste danseband. De fikk Spellemannsprisen for debutalbumet i 2009, og er snart aktuell med sitt 3. album. Tommy Michaelsen (ex-Picazzo) på trommer og sang er frontfigur. De leverte et knallbra sett. Her er hiten "Radio":
Tilbake til Cafescena og ett av settene til nordfjordbandet Steinar Engelbrektson Band, dansebandcountry er vel rette betegnelsen på deres musikk. Her er "Minna Som Eg Har":
Så var det Smokie da, og bookingen av de viser hvorfor Seljordfestivalen, sjøl om hovedelementet er danseband ikke profilerer seg som dansebandfestival, men som Seljordfestivalen. Sjølsagt stort å få oppleve sine tenåringsidoler med ei kald ei i ene handa og den andre rundt kjæresten. "Back To You":
Lørdag innleda vi med Ingemars på cafescena, også det et av Norges beste danseband og med storsjarmøren Odd Arne Sørensen tilbake på trekkspill etter mellommspillet med Spellemannspris med Pegasus. "Frædagskvell":
Vi fikk med oss en sang med Bjørns Orkester for å ta et par bilder siden de er fra mine hjemtrakter og min mor kjenner til slekta Bjørn Kalvatsvik og hans to sønner i bandet. For meg er de egentlig et helt ordinært danseband, " I E Så Glad I De":
Grunnen til at det ble bare en sang med de var Johnny Logan på hovedscena. Den triple Eurovisionvinneren (en som låtskriver) leverte et solid show. "Whiskey In The Jar":
Så var det Contrazt, et solid band som leverte et knallbra sett fra hovedscena. "Na Na Na":
Bellamy Brothers kom så på hovedscena og mange nostalgikere fikk et gjenhør med gamle hits, men også en del nytt materiale. Jeg styrer unna hitene fra 70-tallet og velger "Old Hippie":
Contrazt på Cafescena og Ingemars opå hovedscena avslutta en flott festival. For oss var det den første og det frista så absolutt til gjentakelse. Det er befriende å være på festival og bare kose seg med god musikk, god mat, god drikke og hyggelige mennesker!
Bildet er henta fra dagbladet.no, foto: Stein Øvre.
Fredag 7. juni var jeg og kjæresten min på SLV-treff i Verdal. SLV er et meget spesielt forbund i det nettbaserte managerspillet Hattrick. Hver sommer arrangeres det en helg SLV-treff i Verdal. Det går over hele helga, men vi var tilstede fredagskvelden. SLV-gjengen er meget oppegående folk som har sine meningers mot om langt mer enn fotball og det er mange musikkelskere der. Fra en annen av medlemmene der, SLV-Kjelli fikk jeg 5 CD-er til 50-årsdagen, skiver jeg skrev om for litt siden.
Denne fredagskvelden fikk jeg meg en meget gledelig og uventa overraskelse, forsinka 50-årsgave fra en av SLV-erne, en nordlending med nicket Speiderkodeks kom med en dobbel-CD med Finn Coren der han har tatt for seg diktene til Olav H. Hauge. 35 sanger over to CD-er, det er monumentalt og det er egentlig et voldsomt prosjekt Finn Coren her ga seg i kast med. Hans fem tidligere album var på engelsk, men her var det norsk og altså tonesetting av Olav H. Hauges dikt.
Det er mye melankoli og mollstemthet her, og til tider kan jeg styre min begeistring for det. Hist og her blir det for tungt og for mollstemt. Men heldigvis er det noen sanger som det er skikkelig driv i, som "William Blake" og "Spelemannen frå Dooney". Når det er sagt, dette er musikk som krever mye av lytteren. Du må sette deg ned og virkelig lytte. Tar du deg den tida vil sanger som kanskje opplevdes tungt fordøyelige ved første lytt våkne til liv. Dette er definitivt ikke musikk du setter på til golvvasken for å si det sånn.
To av sangene finnes heldigvis på YouTube, her er "Det Er Den Draumen":
"Steinguden":
Dette dobbeltalbumet kom i 2009. I 2011 kom han med "Mitt Hjerte", musikk til dikt av Jens Bjørneboe. Kunne vært interessant og gitt et lytt til den utgivelsen også!
Med sitt andre album "Babel" har det engelske folkrockbandet Mumford & Sons tatt verden med storm, noe som ble toppa med Grammy for beste album i år. Jeg liker dette bandet, de spiller en livat musikk der inspirasjonen fra bluegrass er tydelig. Enkelte av sangene føler jeg imidlertid stamper litt på samme sted, de kommer ikke skikkelig i gang, men det er egentlig bare flisespikkeri. Jevnt over er nemlig "Babel" ei skive til å bli i godt humør av, det flommer over av musikalitet og spilleglede og det er bare å la seg rive med!
Rett før og i de første årene etter årtusenskiftet var Morten Abel Norges ukronede popkonge og albumet som jeg har, "I'll Come Back And Love You Forever" fra 2001, som var hans tredje, ble hans største sukess til nå. Han vant Årets Spellemann for 2001, Årets Popsolist og Årets låt for tittelsporet.
Morten Abel var som alle vet frontfiguren i Mods, et av mine desiderte norske favortittband og storsukessen The September When. 1. soloplate kom i 1997, "Snowboy", men det var med "Her We Go Then, You And I" i 1999 at han fikk sitt store gjennombrudd. Dette fulgte han også opp i 2001 og det er mange popperler på "I'll Come Back And Love You Forever". Jeg har valgt ut de jeg liker best:
"Don't Forget Me":
Tittelsporet:
"You Are Beautiful":
"Welcome Home" og "Indian Volvo" som også er sanger jeg liker meget godt fant jeg dessverre ikke.
Dette er altså det eneste Morten Abelalbumet jeg har, men det er til gjengjeld et gejnnomført meget godt popalbum.
Som dere sikkert har skjønt er Hjerterknekt et av de norske bandene jeg liker best. Så når nytt album ble annonsert var jeg ikke sein med å forhåndsbestille på cdon.com. Og det kom i postkassa torsdag, dagen før den offisielle utgivelsen.
Og la det være sagt med en gang, "Spor" er langt mer neddempa enn den forrige "Lang Natts Ferd Mot Dag" var. På den skiva var det mange følekser som skulle ut, musikken ble deretter, det mest hardtslående Hjerterknektalbumet.
Nå er Henning Klevmark og Vidar Løvstad & co. tilbake til røttene, og det funker virkelig det også. Her er mange flotte sanger som :Ei Skive Med Lundell", "Ingen Soldat Kommer Hjem", "Tørr Ved" og "November".
Jeg har funnet to av sangene på YouTube, og "Ingen Soldat Kommer Hjem" er en meget sterk sang:
Åpningssporet "Den Hjemløse Vind" er også bra:
Jeg håper virkelig at jeg får oppleve Hjerterknekt live en dag, det er et av mine største ønsker når det gjelder norske artister/band.
