Det ungarske metalbandet AWS har jeg skrevet mye om her på bloggen, i forskjellige sammenhenger. Da jeg oppdaget de gjennom Eurovision 2018, der de var de nestsiste som representerte Ungarn før de trakk seg ut var det som et lynnedslag. Sjelden har en låt truffet meg og berørt meg så mye som Viszlát Nyár (Farvel sommer) gjorde. Den ble Årets låt for meg, og min nr. 2 på min all time liste over de beste Eurovisionlåtene, i mine ører. Historien som ble fortalt var fra sommeren-17, da faren til vokalist Örs Siklósi døde av kreft, versene var farens siste ord til sønnen, refrenget var sønnens skrik av fortvilelse. Siden jeg selv det samme året hadde opplevd en lignende tragedie i mitt liv ved at min daværende stesønn omkom i en trafikkulykke kunne jeg kjenne meg godt igjen i de sterke emosjonene som lå i musikken og Örs' råe vokalprestasjon. Fem måneder etter Eurovision kom albumet Fekete részem (Min mørke side), et rett ut kanonalbum som ble nr. 5 i min kåring av Årets album for 2018.
AWS ble rett og slett mitt favoritt metalband, men ikke kunne jeg se for meg nyheten som kom lørdag 6. februar 2021 om at Örs dagen før også hadde dødd av kreft, nærmere bestemt leukemi. Det ble første gang jeg grein over en artists død siden Björn Afzelius i 1999, også det i februar forøvrig. For bandet var det selvsagt grusomt, og de brukte det nærmeste halvtannet året til å bearbeide sorgen, gi ut de tre låtene med Örs på vokal som ikke var blitt utgitt før, de la ut på en liten minneturné og i september -21 holdt de en minnekonsert med 30 låter for å symbolisere at Örs skulle ha fylt 30 i september det året han døde. Og vokalister fra andre band stilte opp på konserten som ble holdt i Budapest Park, der de holdt mange av sine viktigste konserter. Jeg har sett den, og det var en mektig opplevelse.
I januar ifjor ble nyheten sluppet om at Stefán Tamás var den nye vokalisten, og i tida etterpå har flere singler blitt sluppet. Før så det etterlengtede albumet kom for en drøy uke siden, 10.mai. Her er låten som avslørte Tamás som vokalist, Odaát (Der borte), som er en hyllest til Örs, samtidig som den er et signal om at dette er et band som har reist seg fra tragedien, og som går videre:
Å hoppe etter den karismatiske legenden Örs er selvsagt ikke lett, men jeg synes Tamás gjør det meget bra. Han har den samme følelsen som Örs i clean-vokalen, kanskje en tanke lysere, men det fungerer helt fint. Og i den grove vokalen har han den samme råskapen som Örs. I tillegg så er dette et tett og samspilt band med utrolig dyktige musikere, som helt tydelig vet hva de vil med musikken sin. De er i sjangeren post hardcore, der det skal være en blanding av grov og clean vokal, noe som jeg synes løfter låtene. Åpningssporet Fények nelkül (Uten lys) er i så måte en knallåt, og jeg kan kjenne på desperasjonen som ligger i en låt med en slik tittel:
Her får vi også et av varemerkene ved AWS, en mektig koring som gir låtene en ekstra tyngde. Tekstmessig har jeg oversatt bare titlene, men bare ved det og ved å se musikkvideoene skjønner jeg at her er det mye desperasjon. Ingen låt og video viser det mer enn Nincs árnyék (Det er ingen skygge), som begynner som en repetisjon av forrige låts video før den blir ekstremt dystopisk, der vi ser hvordan en by og et samfunn ødelegges av krig. Vi ser på slutten en teddybjørn i ruinene, og vi ser ryggen til et barn som ser på ødeleggelsene, før det som tydeligvis er tekstens jeg-person våkner opp av drømmen, eller marerittet. Dette er en video som ble sluppet for drøye to mnd. siden, er det Gaza AWS har i tankene, eller er det den frykten vi alle har om å bli fanget i en krigssone? Uansett, denne videoen gjør et dypt inntrykk på meg:
Til Senki nics már ébren (Ingen er våken lenger) er det også en video som gjør et sterkt inntrykk, og jeg kan ikke skjønne annet enn at den understreker alvorligheten i teksten. Er det et stikk til Victor Orbans høyrepopulistiske styre som over mange år nå har bygget ned det ungarske demokratiet, sakte men sikkert til folket er inne i en tornerosesøvn der de ikke skjønner hva som har skjedd? Uansett er det en video som gir denne låten mange slags tolkninger.
Men altså, jeg må nevne de andre i bandet her, gitaristene Bence Brucker og Daniél Kökényes, bassisten Soma Schiszler og trommisen Áron Veress. Du hører at dette er et band som har spilt sammen siden tidlige tenår, de er så samspilte at det er en fryd, og de får alle skinne, noe som også er en styrke ved AWS. Og så går de ikke av veien for å eksperimentere, f. eks. de litt ettertenksomme blåserne jeg hører i Legyen Könnyebb (Gjør det enklere) var for meg en vakker opplevelse. Med den tittelen så kan jeg faktisk skjønne at blåsernes tilstedeværelse er helt naturlig.
I Ketten képzeletten (To i fantasien) viser AWS at de til fulle også behersker det melodiøse. Her er det en enkel, men virkningsfull video.
Jeg vil også trekke fram avslutningssporet 2359, som jeg kan tenke meg handler noe om det å stå ved en korsvei i livet, klokka er et minutt på tolv, og det valget du gjør nå vil være avgjørende for hvordan livet ditt blir videre, og i ytterste konsekvens, om du har noe liv etter det valget. Tittellåten må også nevnes, men oversettelsen her på Google Translate får meg til å stusse. Det er deilig å vinne herfra, men kanskje er det for å markere at det er en seier at de har reist seg fra tragedien det var å miste Örs og at de fortsetter bandets liv, i hans ånd?
De andre låtene har disse oversatte titlene: Hjemme, Stilleben, Så lenge han kan være der med deg og Exit. Til sammen er dette albumet på tolv ursterke låter en manifestasjon på et band med en mektig vilje til å leve videre selv om de har opplevd det verste. Det står det enorm respekt av, og jeg er skråsikker på at Örs ville ha vært stolt.
Og jeg er lykkelig over at mitt favoritt metal band leverer så til de grader som de gjør her! Og for å være litt personlig: Det å høre på dette albumet på slutten av det som har vært en rimelig kjip dag gjorde at musikken vokste på meg, jeg klarte å leve meg ennå mer inn i den og fikk en dypere opplevelse og forståelse av musikken, såpass at det til slutt ikke kunne bli annet enn ...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar